Leder

Mot blåblå storeslem?

Mari Skurdal

Dronningen av norsk politikk ved utgangen av 2024 er Sylvi Listhaug. Lederen av Fremskrittspartiet har ny garderobe, stor selvtillit og vinden i ryggen. På målinger er Frp landets største parti med god margin. På Norstats måling for NRK og Aftenposten denne uka får partiet en 27,7 prosent oppslutning. Også enkeltmålinger fra fylkene viser at Frp treffer noe i tidsånden: Partiet er størst i Rogaland. I Troms får Frp 30,3 prosent oppslutning i Infacts måling for Nordlys, milevis foran andreplassen, Arbeiderpartiet med 19 prosent. Frp gjør innhogg blant unge i byene, antakelig med god drahjelp av ungdomspartiets populære og allestedsnærværende leder Simen Velle. Dessuten trekker partiet til seg proteststemmer mot nedlegging i distriktene, dyre, grønne prosjekter og den rådende, markedsstyrte kraftpolitikken.

«Slike kutt er dypt usosiale.»

Andre partier kan finne trøst i at protestvelgeres kjærlighet ofte er flyktig. Ved juletider i 2020 ble Senterpartiet målt til over 22 prosent. På valgdagen høsten etter viste fasit 13,5 prosent. Men det skjedde ikke av seg selv. Blant annet tok Arbeiderpartiet politiske skritt for å sikre sin forankring i distrikter og blant arbeidsfolk med slagordet «Nå er det vanlige folks tur». Spørsmålet er hva som nå kreves for å snu den isblå høyrevinden. Fortsetter Høyre å falle, må partiet forlate den gemyttlige tonen som for tida preger forholdet til Frp. Først og fremst er det likevel partier som ønsker å holde Høyre og Frp utenfor regjeringskontorene, som må ta grep.

Flere saker kan mobilisere for partier til venstre. NHO og Norges nye lobbyorganisasjoner for rikfolk har kjørt hardt på for å fjerne formuesskatten, men de sliter både med egne fakta og å forsvare at flere av landets aller rikeste da blir nullskattytere. NHO-iveren for sykelønnskutt er også en potensiell vinnersak, fordi slike kutt er dypt usosiale og latterlig upopulære. Vel så viktig er det å nøytralisere Frp i kraftpolitikken. Utspillet fra programkomiteen i Arbeiderpartiet forrige uke om å skrote nye kabler til Danmark er en løfterik start. SV, Rødt og Sp kan presse på fra sine mindre EU-lojale hold. Det er hardt arbeid, men nødvendig om vi skal unngå blåblått storeslem i valget neste høst.

Leder

Lørdags­avisa må reddes!

Regjeringens forslag til statsbudsjett er et regelrett angrep på norske aviser. Allerede fra neste sommer planlegger regjeringen å kraftig skjære ned på ombæring av aviser i Distrikts-Norge. Da vil det bli levert aviser bare tre ukedager i områder uten kommersiell avisombæring. I disse områdene bor 20 prosent av alle nordmenn. Det betyr at hver femte nordmann fra neste sommer kun vil få papiraviser tre dager i uka. Ekstra ille er det at en av de seiglivede og suksessrike institusjonene i Avis-Norge, den fyldige lørdagsutgaven, ikke blir prioritert for folk utenfor de store byene.

Mari Skurdal

Skattekutt?

Arbeiderpartiet har lansert skattekutt som oppskriften for å møte folks bekymringer med dyrtid og økt rente. Skattepolitikken er det sentrale redskapet for omfordeling, men det er et åpent spørsmål hvor effektivt det lindrer effekten av den sterke prisveksten, som vi har sett på strøm, mat og drivstoff. Hvis målet er å hjelpe dem som virkelig trenger det, kan avgiftskutt, prisregulering eller endring av Norges Banks mandat og rentepolitikk være vel så effektivt som breie – og marginale – kutt i inntektsskatten. For familier som sliter med å få endene til å møtes, handler det om balansen mellom inntektene på den ene sida og de løpende utgiftene på den andre. Det gjelder å ha penger nok til å betale de viktigste regningene – til bolig, energi og mat. Å øke inntektene, som har skjedd i de siste lønnsoppgjørene, har vært svært positivt, det samme har reduserte utgifter til barnehage og skolefritidsordning. Men like viktig er det å gjøre noe med de store utgiftsdriverne.

Bjørgulv Braanen

Nytt, norsk Klondyke

Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.

Mari Skurdal