Leder

Rettferdige streikekrav

Fellesforbundet varslet i går at ytterligere 326 medlemmer blir tatt ut i streik fra lørdag. Med mindre konflikten finner en løsning før den tid, vil mer enn 4000 ansatte fra helga være i streik ved hoteller, restauranter og catering­bedrifter over hele landet. Fellesforbundet forteller at mange har meldt seg inn i fagforeningen etter at streiken startet. Sånn er det med streiker: De viser at fagforeningene tar kampen for bedre lønn og vilkår og derfor bidrar positivt til selve grunnlaget for et anstendig arbeidsliv – organisering. Mange som jobber med servering eller i hoteller og restauranter, tjener lite. I tillegg har de ikke den samme tryggheten ved sykdom som arbeidstakere i bransjer med høyere lønninger. Det er det streiken handler om. Økt kjøpekraft og trygghet ved sykdom.

«Det går an å be Nav jobbe raskere for arbeidsgivere også.»

Det er konflikten om sykelønn som er mest steil. I Norge tar staten regningen for sykmeldte. For rundt 70 prosent av sykepengetilfellene betaler arbeidsgiver lønn som vanlig og får tilbake pengene fra Nav i etterkant. Ansatte som ikke får forskuttert sykepenger fra arbeidsgiver, må vente på utbetaling fra Nav. Det kan ta både uker og måneder, noe som er særlig vanskelig for lavtlønte. I frontfaget, altså forhandlingene i industrien som danner ramme for andre oppgjør, ble partene enige om forskuttering av sykepenger i fire måneder. Da ansatte i hoteller og restauranter stilte samme krav kort tid etter, fikk de likevel bastant nei.

Arbeidsgiversida skyver mindre bedrifter foran seg og hevder de ikke har råd til å legge ut for sykepenger. Store hotellkjeder har større økonomi og kan lettere takle ventetida på Nav-refusjon enn mindre bedrifter. Det er likevel åpenbart at en bedrift, uansett størrelse, vil tåle ventetida på Nav-refusjon langt bedre enn en enkelt, sykemeldt ansatt. Regningene forsvinner ikke selv om du blir syk, og for mange kan situasjonen bli prekær. Derfor er det et rettferdig krav som stilles av de streikende. NHOs forslag om at partene sammen burde presse på Nav for å få ned ventetida på sykepenger, kan dessuten følges opp selv om kravet innfris. Det går an å be Nav jobbe raskere for arbeidsgivere også.

Leder

Sunn fornuft

Da KrF-leder Dag-Inge Ulstein denne uka pekte på Høyre, Frp og Sp som sine foretrukne samarbeidspartier, kalte han konstellasjonen «sunn fornuft-alliansen». Ulstein viste til at partiene i flere saker har funnet sammen om løsninger for folks hverdag, «forbi symbolpolitikken». Det er lett å harselere over et slikt utspill fra en partileder som for tida markerer seg som politisk opportunist i nettopp symbolsaker i kulturkrig-feltet. Likevel er det lurt å møte utspillet med mer enn et skuldertrekk, for den som eier den sunne fornuft, har et stort, politisk fortrinn. Det vet ikke minst det nye ytre høyre. Allerede første dag tilbake som president i fjor deklamerte Donald Trump at sunn fornuft endelig var tilbake i Det hvite hus. Kampen står om det kulturelle hegemoniet.

Alt for Norge

Avtroppende AUF-leder Gaute Skjervø sa til Klassekampen nylig at venstresida er i ferd med å miste grepet om kulturen. Den snakker ikke «rett fra hjertet» og har overlatt sosiale medier til høyresida. Paolo Gerbaudo, som er intervjuet i dagens avis, sier mye av det samme. Han ser nostalgisk tilbake på en tid der venstresida var best til å snakke til «følelsene, ensomheten og begjæret». Han vil at radikale skal være like tydelige og moralske som høyrepopulistene. Skjervø og Gerbaudo har gode poenger, men som så ofte ellers, er det ikke bare snakk om å kommunisere bedre, men om politikkens innhold. Rødts Mímir Kristjánsson, som med god grunn regnes som en av Norges beste politiske kommunikatorer, er jo ikke bare god på grunn av at han er kjapp i replikken, men fordi han faktisk har noe å si.

Får vi en ny abortkamp?

Noen tall setter seg i hukommelsen. Ett av dem er fra velgerundersøkelsen fra 2021, gjengitt i abortutvalgets offentlige utredning, hvor det framgår at bare 2 prosent av Norges befolkning mener at «abort bør aldri tillates». Det er ikke mange ståsteder som har så lav oppslutning, og det viser at det i synet på abort har skjedd et aldri så lite paradigmeskifte siden Stortinget stemte fram utvidelsen til selvbestemt abort i 1978 med knapt flertall. Siden den gang har oppslutningen bare økt om kvinners rett til å selv bestemme om hun vil avslutte svangerskapet innen tolvte svangerskapsuke. Står vi nå ved et veiskille? Lørdag mobiliserer unge kristenkonservative til en såkalt «Marsj for livet» foran Stortinget i Oslo. Enkelte av appellantene er imot abort i alle situasjoner, som leder i Kristelig Folkepartis ungdomsorganisasjon Ingrid Olina Hovland.