Leder

Rettferdige streikekrav

Fellesforbundet varslet i går at ytterligere 326 medlemmer blir tatt ut i streik fra lørdag. Med mindre konflikten finner en løsning før den tid, vil mer enn 4000 ansatte fra helga være i streik ved hoteller, restauranter og catering­bedrifter over hele landet. Fellesforbundet forteller at mange har meldt seg inn i fagforeningen etter at streiken startet. Sånn er det med streiker: De viser at fagforeningene tar kampen for bedre lønn og vilkår og derfor bidrar positivt til selve grunnlaget for et anstendig arbeidsliv – organisering. Mange som jobber med servering eller i hoteller og restauranter, tjener lite. I tillegg har de ikke den samme tryggheten ved sykdom som arbeidstakere i bransjer med høyere lønninger. Det er det streiken handler om. Økt kjøpekraft og trygghet ved sykdom.

«Det går an å be Nav jobbe raskere for arbeidsgivere også.»

Det er konflikten om sykelønn som er mest steil. I Norge tar staten regningen for sykmeldte. For rundt 70 prosent av sykepengetilfellene betaler arbeidsgiver lønn som vanlig og får tilbake pengene fra Nav i etterkant. Ansatte som ikke får forskuttert sykepenger fra arbeidsgiver, må vente på utbetaling fra Nav. Det kan ta både uker og måneder, noe som er særlig vanskelig for lavtlønte. I frontfaget, altså forhandlingene i industrien som danner ramme for andre oppgjør, ble partene enige om forskuttering av sykepenger i fire måneder. Da ansatte i hoteller og restauranter stilte samme krav kort tid etter, fikk de likevel bastant nei.

Arbeidsgiversida skyver mindre bedrifter foran seg og hevder de ikke har råd til å legge ut for sykepenger. Store hotellkjeder har større økonomi og kan lettere takle ventetida på Nav-refusjon enn mindre bedrifter. Det er likevel åpenbart at en bedrift, uansett størrelse, vil tåle ventetida på Nav-refusjon langt bedre enn en enkelt, sykemeldt ansatt. Regningene forsvinner ikke selv om du blir syk, og for mange kan situasjonen bli prekær. Derfor er det et rettferdig krav som stilles av de streikende. NHOs forslag om at partene sammen burde presse på Nav for å få ned ventetida på sykepenger, kan dessuten følges opp selv om kravet innfris. Det går an å be Nav jobbe raskere for arbeidsgivere også.

Leder

Et politisk framskritt

I går stilte representanter for alle de rødgrønne partiene sammen på pressekonferanse for å legge fram et felles forslag til tannhelsereform. Det er første gang alle fem står sammen bak et velferdsløft. Riktignok har partiene fått gjennom saker i budsjettforhandlinger, men slike seire utgjør sjelden store reformer. Da handler det snarere om å flytte noen millioner rundt på statsbudsjettet. Derfor er det verdt å merke seg enigheten om tannhelsereformen, for den peker mot en ny arbeidsform mellom de røde og grønne partiene, hvor de kan finne sammen om større reformer også utenom de seine nattetimene med budsjettforhandlinger. Målet med reformen er at alle i Norge skal få rett til nødvendig tannhelsehjelp. Makstaket for egenbetaling skal være 25 prosent av det behandlingen koster, og tannregulering skal inngå.

Lydbok­krigen

«En kapitalist slår mange andre i hjel», skrev i Karl Marx i «Kapitalen». Slik er det også i kultur- og mediefeltet: De store selskapene blir stadig større, og mindre, uavhengige aktører må før eller siden velge mellom å bli slukt eller gå under. For bokbransjens del bremses tendensen til global monopolisering av at selve kjernevirksomheten – utgivelsen av ny litteratur – skjer på de respektive nasjonalspråkene. Men når stadig flere leser bøker på engelsk, og papirboka taper terreng til «sekundærformater» som e-bok og lydbok, blir nye markeder åpnet for de transnasjonale konsernene. Det ferskeste eksempelet er Spotifys norske lydboksatsing. Lenge trodde man at strømmegiganten ville ligge unna Norge, fordi norske lydbøker må være i salg i ett år før de kan legges inn i strømmetjenestene. I tillegg har forfatterne klart å forhandle fram et honorar på minst 11 kroner per lytting.

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.