Leder

Rettferdige streikekrav

Fellesforbundet varslet i går at ytterligere 326 medlemmer blir tatt ut i streik fra lørdag. Med mindre konflikten finner en løsning før den tid, vil mer enn 4000 ansatte fra helga være i streik ved hoteller, restauranter og catering­bedrifter over hele landet. Fellesforbundet forteller at mange har meldt seg inn i fagforeningen etter at streiken startet. Sånn er det med streiker: De viser at fagforeningene tar kampen for bedre lønn og vilkår og derfor bidrar positivt til selve grunnlaget for et anstendig arbeidsliv – organisering. Mange som jobber med servering eller i hoteller og restauranter, tjener lite. I tillegg har de ikke den samme tryggheten ved sykdom som arbeidstakere i bransjer med høyere lønninger. Det er det streiken handler om. Økt kjøpekraft og trygghet ved sykdom.

«Det går an å be Nav jobbe raskere for arbeidsgivere også.»

Det er konflikten om sykelønn som er mest steil. I Norge tar staten regningen for sykmeldte. For rundt 70 prosent av sykepengetilfellene betaler arbeidsgiver lønn som vanlig og får tilbake pengene fra Nav i etterkant. Ansatte som ikke får forskuttert sykepenger fra arbeidsgiver, må vente på utbetaling fra Nav. Det kan ta både uker og måneder, noe som er særlig vanskelig for lavtlønte. I frontfaget, altså forhandlingene i industrien som danner ramme for andre oppgjør, ble partene enige om forskuttering av sykepenger i fire måneder. Da ansatte i hoteller og restauranter stilte samme krav kort tid etter, fikk de likevel bastant nei.

Arbeidsgiversida skyver mindre bedrifter foran seg og hevder de ikke har råd til å legge ut for sykepenger. Store hotellkjeder har større økonomi og kan lettere takle ventetida på Nav-refusjon enn mindre bedrifter. Det er likevel åpenbart at en bedrift, uansett størrelse, vil tåle ventetida på Nav-refusjon langt bedre enn en enkelt, sykemeldt ansatt. Regningene forsvinner ikke selv om du blir syk, og for mange kan situasjonen bli prekær. Derfor er det et rettferdig krav som stilles av de streikende. NHOs forslag om at partene sammen burde presse på Nav for å få ned ventetida på sykepenger, kan dessuten følges opp selv om kravet innfris. Det går an å be Nav jobbe raskere for arbeidsgivere også.

Leder

En test for de rødgrønne

I morgen legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Forslaget er en justering av statsbudsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG ble enige om i høst, etter lange og rotete forhandlinger. De kommende ukene skal de samme partiene i forhandlinger om revidert budsjett, og det store spørsmålet i mediene er om kaoset fra i fjor gjentar seg. Vil konflikten mellom Senterpartiet og MDG igjen føre landet til randen av regjeringskrise? På borgerlig side er det håpet. Før påske klarte de å få Senterpartiet til å bryte budsjettavtalen og stemme for 6,7 milliarder kroner i avgiftskutt på drivstoff. MDGs Arild Hermstad mener denne utroskapen må få konsekvenser.

Selv­ska­ding

Denne uka satte Norges Bank opp renta til 4,25 prosent. Vi beholder dermed topplasseringen på den internasjonale lista over høyrenteland. Sentralbanksjefen har sett seg lei av en inflasjon i Norge på 3,6 prosent ettersom bankens mål er 2 prosent. Resultatet av rente­hevingene har til nå ikke vært lavere priser, men betydelige høyere kostnader for gjeldstyngede nordmenn og krise i byggebransjen, som har mistet oppdrag for 67 milliarder kroner de siste tre årene. 2026 spås å bli et nytt bunnpunkt. Knut Røed ved Frischsenteret skriver i Dagens Næringsliv at en pengepolitikk som påfører økonomien skade, vil tape troverdighet. Det er samtidig vanskelig å forstå hvorfor 2 prosent inflasjon er det nøyaktige nivået vi bør ligge på – hvis prisen er svekket vekstkraft i norsk økonomi.

En gave til oss alle?

I sin faste mandagsspalte i Aftenposten skrev Civita-leder Kristin Clemet denne uka om debatten om formues­skatten, som hun mener er en nesten perfekt illustrasjon på de ulike perspektivene høyre- og venstresida har på økonomien og samfunnet. Det har hun for så vidt rett i. Det er likevel verdt å pirke litt i eksemplene hun trekker fram. Hovedgrepet i teksten er å sammenlikne økonomene Thomas Piketty og svenske Daniel Waldenström. Piketty har vist hvordan formuesulikheten i Vesten har eksplodert etter 1980-tallet. Waldenström har skrevet boka «Richer and More Equal», som handler om at konsentrert rikdom på toppen er et gode, fordi velstanden sprer seg nedover i samfunnet og kommer alle til gode.