Leder

Heia MDG!

Kollektivreisende over hele landet har denne våren kunnet glede seg over lavere priser på månedskort. Prisavslaget kom som et resultat av MDGs innsats i budsjettforhandlingene i fjor. Men kampen er bare så vidt i gang. MDGs krav er et nasjonal reisekort på 499 kroner, som skal gjelde over hele landet på alle typer kollektivreiser, også region- og fjerntog. Det er et glimrende forslag.

«Det er et glimrende forslag.»

Denne uka frarådet likevel Jernbanedirektoratet et nasjonalt reisekort på det sterkeste. Utredningen underslår ikke at kortet ville vært gull for de reisende, med forenklet kjøp og bruk av kollektivtransport, som «reduserer barrierer knyttet til fylkesgrenser og ulike takstsystemer». Kortet ville bidratt positivt til «attraktiviteten i kollektivtilbudet». Direktoratet vender tommelen ned fordi det «ikke oppnår de transportpolitiske målene, særlig når det gjelder å få folk til å la bilen stå». Likevel står det svart på hvitt i utredningen at det ville gitt «økt overgang fra bil til kollektivtransport, særlig i områder med god kollektivdekning», selv om effekten karakteriseres som «moderat». Det som virkelig ville hatt betydning, var å få flere reisende over til tog på de sterkt trafikkerte flyrutene mellom Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Men det farer direktoratet over med harelabb, selv om det tidligere har konkludert med at en betydelig prisreduksjon på togturer mellom Oslo og Bergen, ville gitt en vesentlig økning i antall reisende.

Det underliggende premisset for Jernbanedirektoratet er imidlertid at det ikke ønsker større trafikk på jernbanen. Målet er i stedet «en begrensning av samlet transportvolum». Dermed blir argumentet om at kortet ikke i tilstrekkelig grad flytter passasjerer fra bil til tog temmelig hult. Det er rett og slett et ad hoc-argument. MDG bør holde trykket oppe bak kravet, som både er grønt, godt og sosialt. På grunn av kapasitetsproblemer kan det i en overgangsperiode være nødvendig med tilpasninger, som for eksempel at reisende med kortet må betale et tillegg for de mest belastede avgangene i høysesongen. Det kan også være spesialordninger for strekninger som Raumabanen. Den egentlige konklusjonen i Jernbanedirektoratets utredning er ikke at nasjonalt reisekort er et dårlig forslag, men at det må satses betydelig mer på jernbanen – og det haster.

Leder

Vrenge­bil­de

I et mye delt Facebook-innlegg søndag anklager nestleder i Høyre Ola Svenneby tre Arbeiderparti-politikere og én MDG-politiker for å ikke snakke sant om terrorangrepet mot pridemarkeringen i Berlin kvelden i forveien. «Ikke ett ord om ideologien som ligger bak. Ikke ett ord om gjerningsmannen. Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskive», lister han opp. På det tidspunktet Svenneby publiserte sin post, hadde den tyske utenriksministeren vært ute og sagt at det dreide seg om islamistisk terror. Det var imidlertid ikke klart hva bakgrunnen var da Tonje Brenna, Kamzy Gunaratnam, Abdullah Alsabeehg og Frøya Skjold Sjursæther publiserte innleggene Svenneby lenker til i sin post.

Naiv styring

En stadig mer betent politisk sak skaper uvanlige allianser i Stortinget. Gjennom våren har både SV og Høyre bedt regjeringen vurdere et konsesjonssystem for etablering av datasentre. Målet er nasjonal kontroll og en skarpere vurdering av behovet for, og konsekvensene av, hver enkelt etablering. SV-forslaget ble avvist i mars med stemmene til Ap, Frp og Venstre, mens Høyres forslag skal behandles til høsten. En sentral del av begge forslagene er uroa for kraftsituasjonen. Det er ikke vanskelig å forstå. I 2000 var det ett datasenter i Norge.

Skeives kamp er alles kamp

Avslutningen på en måneds markering av mangfold og kjærlighet fikk en brutal slutt lørdag kveld, da en varebil kjørte inn i en folkemengde som feiret pride i Berlin. En person er drept, og minst 16 skadet. Tidligere på dagen gikk hundretusenvis i paraden, kjent i Tyskland som Christopher Street Day. Navnet stammer fra Christopher Street i Greenwich Village i New York. På denne gata ligger baren Stonewall Inn. I 1969 var dette utgangspunktet for Stonewall-opprøret, der skeive tok til gatene og protesterte etter omfattende trakassering fra politiet.