Leder

Heia MDG!

Kollektivreisende over hele landet har denne våren kunnet glede seg over lavere priser på månedskort. Prisavslaget kom som et resultat av MDGs innsats i budsjettforhandlingene i fjor. Men kampen er bare så vidt i gang. MDGs krav er et nasjonal reisekort på 499 kroner, som skal gjelde over hele landet på alle typer kollektivreiser, også region- og fjerntog. Det er et glimrende forslag.

«Det er et glimrende forslag.»

Denne uka frarådet likevel Jernbanedirektoratet et nasjonalt reisekort på det sterkeste. Utredningen underslår ikke at kortet ville vært gull for de reisende, med forenklet kjøp og bruk av kollektivtransport, som «reduserer barrierer knyttet til fylkesgrenser og ulike takstsystemer». Kortet ville bidratt positivt til «attraktiviteten i kollektivtilbudet». Direktoratet vender tommelen ned fordi det «ikke oppnår de transportpolitiske målene, særlig når det gjelder å få folk til å la bilen stå». Likevel står det svart på hvitt i utredningen at det ville gitt «økt overgang fra bil til kollektivtransport, særlig i områder med god kollektivdekning», selv om effekten karakteriseres som «moderat». Det som virkelig ville hatt betydning, var å få flere reisende over til tog på de sterkt trafikkerte flyrutene mellom Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Men det farer direktoratet over med harelabb, selv om det tidligere har konkludert med at en betydelig prisreduksjon på togturer mellom Oslo og Bergen, ville gitt en vesentlig økning i antall reisende.

Det underliggende premisset for Jernbanedirektoratet er imidlertid at det ikke ønsker større trafikk på jernbanen. Målet er i stedet «en begrensning av samlet transportvolum». Dermed blir argumentet om at kortet ikke i tilstrekkelig grad flytter passasjerer fra bil til tog temmelig hult. Det er rett og slett et ad hoc-argument. MDG bør holde trykket oppe bak kravet, som både er grønt, godt og sosialt. På grunn av kapasitetsproblemer kan det i en overgangsperiode være nødvendig med tilpasninger, som for eksempel at reisende med kortet må betale et tillegg for de mest belastede avgangene i høysesongen. Det kan også være spesialordninger for strekninger som Raumabanen. Den egentlige konklusjonen i Jernbanedirektoratets utredning er ikke at nasjonalt reisekort er et dårlig forslag, men at det må satses betydelig mer på jernbanen – og det haster.

Leder

Milepæl nådd

Årets jordbruksoppgjør er historisk. Bøndenes inntekter blir likestilt med andre lønnstakere. Økonomisk er løftet enda større enn det forrige opptrappingsvedtaket fra 1975, da Stortinget vedtok at inntektene i jordbruket skulle «jamstilles» med inntektene til industriarbeidere. Den såkalte normeringen, som beregner grunnlaget for bøndenes inntekter, var i 1975 på hele 40 prosent, men er nå redusert til det halve. Dermed blir løftet større enn det var forrige gang. Hvis bøndenes inntekter også i fortsettelsen følger lønnsnivået i samfunnet for øvrig, slik landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) har tatt til orde for, kan det virkelig bli historisk. Da Stortinget skulle behandle forslaget om å tette inntektsgapet for tre år siden, oppsto den besynderlige situasjonen at det ble stemt ned av en uhellig allianse av SV, KrF, MDG, Høyre, Frp og Venstre.

Nasjons­bygging

I natt skjer det. 28 år etter at ­italienske Christian Vieri dundret ­gjennom Norges vidåpne midtforsvar og avsluttet vårt siste opphold i fotball-VM, skal det norske herrelandslaget ut i strid igjen i verdens største idretts­turnering. Det er umulig å si hvordan det kommer til å gå med Norge utpå banen de neste ukene, men for den norske nasjonen er mesterskapet allerede en bragd. Ikke på grunn av de talløse ­VM-sangene, utvidede skjenketider eller at ­sportsbutikkene selger landslagsdrakter som aldri før. Det er vanlige folk som har gjort VM til en oppvisning i raus, sunn og inkluderende nasjonsbygging. I flere måneder har familier, borettslag og idrettsklubber rigget opp partytelt, projektorer, palletribuner og popkornbøtter. De har levert inn tippetips på jobb og i nabolaget, studert sannsynlige lagoppstillinger og pratet altfor mye om hvor ålreite Ståle, Martin og Antonio er.

Et skritt i riktig retning

Etter to uker med forhandlinger landa FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO, en historisk avtale som tar for seg plattformarbeidernes arbeidshverdag før helga. Med den tas viktige første skritt for å regulere en uregulert bransje. Det er likevel verdt å merke seg plattformselskapenes betydelige avtrykk på avtalen. ILO jobber for anstendige arbeidsforhold på verdensbasis, og tar utgangspunkt i trepartssamarbeidet mellom medlemslandene, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Avtalen starter med en beskrivelse av dagens situasjon med utviklingen av plattformøkonomien. Det er vanlig med slike beskrivelser, men her ilegges plattformøkonomiens «muligheter for bedrifter og forretningsutvikling» stor vekt.