Leder

Falskt flagg

Sylvi Listhaug er åpenbart inspirert av Donald Trump og Magas suksess i USA. Den nyeste importvaren er å slenge om seg med påstander om at Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet er løgnere. Ja, Ap driver ikke mindre enn en trollfabrikk på Youngstorget. Dette har til nå vært talemåter som ikke har vært akseptable i den politiske debatten i Norge, selv om den florerer i understrømmer på nettet, der Støre hyppig kalles «Løgner-Jonas». Retorikken skaper et klima der man ikke anerkjenner forskjeller og uenigheter annet enn som ondskap og bedrag. Den rasjonelle samtalen opphører – bare bitter uforsonlighet gjenstår.

«De rikeste vet hvor de har Frp.»

Politisk strid og uenighet er kjernen i folkestyret, men engasjementet hviler også på en samhørighet som går utover de politiske kontroversene. Ved å karakterisere hverandre som løgnere, brytes denne tilknytningen ned. Listhaug gjør nå også sitt ytterste for å framstille Frp som det fremste arbeiderpartiet, ikke ulikt det Trump gjør i USA. Men det er like hult. Frp har gjennom år vært et politisk talerør for å bryte ned det organiserte arbeidslivet, svekke arbeidsmiljøloven og tillate framveksten av et underbetalt sjikt av arbeidstakere i et arbeidsliv preget av midlertidighet og sosial dumping. Partiet har også konsekvent vært mot fagforeningsfradraget.

Den norske overklassen vet at Frp alltid står på deres side og gir partiet store pengebidrag. Frp er den fremste pådriveren for skattekutt for de rikeste. En utregning Statistisk sentralbyrå har gjort for TV 2, viser at for Norges 470 rikeste vil fjerning av formuesskatten bety et årlig skattekutt på 12,2 millioner i snitt. I striden om aldersgrense for sosiale medier står også Frp på tek-­gigantenes side. Partiets oppskrift på det meste er skattelettelser og privatisering, som svekker den norske velferdsmodellen. Frp framstiller seg som arbeidernes parti, men det er mer presist å karakterisere det som et parti som hegner om overklassens interesser og fremmer deres foretrukne samfunnsmodell, men som har som spesialoppgave å vinne oppslutning for høyrepolitikk blant folk med lavere inntekt. Løsningene er konsekvent til fordel for landets rikeste, med en aggressiv – og til tider giftig brodd mot arbeiderbevegelsen – som har vært den viktigste krafta for å løfte arbeidsfolk. Frp seiler under falskt flagg.

Leder

Det finnes ingen plan

Ukraina-krigen er nå fullt ut Europas krig, etter at EU godkjente et felles lån på 90 milliarder euro som skal holde den ukrainske forsvarsinnsatsen gående en stund til. Dette er sårt tiltrengte penger for Kyiv, og utsetter faren for økonomisk og militær kollaps – problemet er bare at pengene blas opp uten noen som helst plan for hvordan krigen skal avsluttes. Donald Trumps meklingsforsøk har strandet for godt, og ingen europeiske ledere har vist initiativ til å ta over stafettpinnen. Ifølge Claudia Major ved den tyske tenketanken German Marshall Fund prøver de isteden bare å «holde ukrainerne i spill» fram til noe endrer seg i Moskva, enten ved at «noen dør eller blir kastet ut av vinduet eller økonomien kollapser». Det siste, altså at den russiske økonomien før eller siden vil kollapse, har lenge vært halmstrået til dem som argumenterer mot å finne kompromisser med russerne. Sist ute var Sveriges militære etterretningssjef, som nylig fortalte Financial Times at han mente Russland «lever på lånt tid». Det er riktig at den russiske økonomien sliter, noe også Vladimir Putin nylig har påpekt, men flere økonomiske eksperter advarer mot troa på en snarlig kollaps, og kaller dette ønsketenkning.

En enorm utfordring

Fremskrittsparti-leder Sylvi Listhaug har brukt opptakten til årets 1. mai-markering til å gå til frontalangrep på Arbeiderpartiet. Budskapet hennes er at Frp har tatt over Aps rolle som partiet for vanlige folk. «Ap, som ble stiftet for småkårsfolk i 1887, har nå blitt den eliten de den gangen kjempet mot», sier Listhaug til VG. Dette budskapet skal hun framføre når hun entrer taler­stolen 1. mai, sier hun.

Politisk håndverk

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tar for tida høflighetsrunden til de andre partilederne på rødgrønn side. I helga var det hilsningstale til MDGs landsmøte, og før 1. mai er det duket for fortrolig samtale med Rødt-leder Marie Sneve Martinussen. Det er tredje gang Støre tar slike samtaler med hver og en av partilederne – første gang var etter valget i fjor høst, så rett før påske i år og nå i kjølvannet av at Senterpartiet gikk sammen med de borgerlige for å redusere drivstoffavgifta etter angrepet på Iran og stengningen av Hormuzstredet. Slike samtaler tas åpenbart ut fra en tanke om at det er viktig med et godt personlig forhold mellom partilederne. Personkjemi er viktig, men det egentlige problemet er den store avstanden mellom dem, spesielt i avgiftspolitikken. Det er en knute som ikke kan løses opp i verken med personkjemi eller utskjelling.