Leder

Falskt flagg

Sylvi Listhaug er åpenbart inspirert av Donald Trump og Magas suksess i USA. Den nyeste importvaren er å slenge om seg med påstander om at Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet er løgnere. Ja, Ap driver ikke mindre enn en trollfabrikk på Youngstorget. Dette har til nå vært talemåter som ikke har vært akseptable i den politiske debatten i Norge, selv om den florerer i understrømmer på nettet, der Støre hyppig kalles «Løgner-Jonas». Retorikken skaper et klima der man ikke anerkjenner forskjeller og uenigheter annet enn som ondskap og bedrag. Den rasjonelle samtalen opphører – bare bitter uforsonlighet gjenstår.

«De rikeste vet hvor de har Frp.»

Politisk strid og uenighet er kjernen i folkestyret, men engasjementet hviler også på en samhørighet som går utover de politiske kontroversene. Ved å karakterisere hverandre som løgnere, brytes denne tilknytningen ned. Listhaug gjør nå også sitt ytterste for å framstille Frp som det fremste arbeiderpartiet, ikke ulikt det Trump gjør i USA. Men det er like hult. Frp har gjennom år vært et politisk talerør for å bryte ned det organiserte arbeidslivet, svekke arbeidsmiljøloven og tillate framveksten av et underbetalt sjikt av arbeidstakere i et arbeidsliv preget av midlertidighet og sosial dumping. Partiet har også konsekvent vært mot fagforeningsfradraget.

Den norske overklassen vet at Frp alltid står på deres side og gir partiet store pengebidrag. Frp er den fremste pådriveren for skattekutt for de rikeste. En utregning Statistisk sentralbyrå har gjort for TV 2, viser at for Norges 470 rikeste vil fjerning av formuesskatten bety et årlig skattekutt på 12,2 millioner i snitt. I striden om aldersgrense for sosiale medier står også Frp på tek-­gigantenes side. Partiets oppskrift på det meste er skattelettelser og privatisering, som svekker den norske velferdsmodellen. Frp framstiller seg som arbeidernes parti, men det er mer presist å karakterisere det som et parti som hegner om overklassens interesser og fremmer deres foretrukne samfunnsmodell, men som har som spesialoppgave å vinne oppslutning for høyrepolitikk blant folk med lavere inntekt. Løsningene er konsekvent til fordel for landets rikeste, med en aggressiv – og til tider giftig brodd mot arbeiderbevegelsen – som har vært den viktigste krafta for å løfte arbeidsfolk. Frp seiler under falskt flagg.

Leder

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.

Ny strategi fra IF Metall

I over 900 dager har svenske arbeidere streiket for å få tariffavtale i Tesla. Veien mot minstelønn, bedre pensjon og forsikringer har vært lang, og er enda ikke over. Den lengste streiken i moderne svensk historie har gått gjennom en rekke faser. Det har vært mektig å følge sympatiaksjonene som de ulike fagforeningene har igangsatt. I svenske havner har Transportarbeiderforbundet blokkert lasting og lossing av Teslas biler, reinholdere har nektet å vaske lokalene til selskapet og elektrikere har slutta å kople til Teslas ladestolper. I fjor høst avsluttet den svenske Riksmekleren foreløpig forsøkene på å komme til enighet mellom partene.

Kostnader

I august for tre år siden feide det som skulle bli hetende ekstremværet «Hans», inn over Sørøst-Norge. På under tre døgn falt det 100 millimeter nedbør i Hallingdal, Valdres, på Toten og andre steder. Følgene var omfattende: Flom, jordskred, stengte veier og jernbanelinjer. Skadene ble allerede høsten 2023 anslått til å være opp mot fire milliarder kroner. Seinest i statsbudsjettet for 2026 utløste «Hans» 300 millioner kroner i flomsikringstiltak i Nesbyen. Mens denne teksten skrives, herjes deler av Europa av et motsatt problem: Ekstrem varme og tørke. I Frankrike har de hatt den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt.