Det knaker i sammenføyningene som tar støyten mellom nasjonalt folkestyre og EUs budsjettdisiplin. Seint i forrige uke utnevnte Frankrikes president Emmanuel Macron sin fjerde statsminister i løpet av kalenderåret 2024. Etter raske teppefall for Élisabeth Borne, Gabriel Attal og Michel Barnier er det nå duket for kristelig-demokraten Francois Bayrou (73). Han har hengt med i øverste divisjon i fransk politikk siden 1990-tallet, men skal få få sitt å stri med i håndteringen av et umulig statsbudsjett og alt kaoset som følger med Macrons andre presidentperiode.
De nasjonale parlamentene er blitt til stedet der EUs kjøreregler og den politiske folkeviljen barker sammen.
Budsjett og demokrati på kollisjonskurs
