Leder

Fordummende

Danmarks statsminister Mette Frederiksen har gjort en rekke intervjuer der hun advarer mot «mørke krefter» i verden som har rottet seg sammen mot vestlige demokratier. De mørke kreftene er Nord-Korea, Iran og Russland, med Kina som allestedsnærværende bakspiller. Det er en forsterket versjon av George W. Bush’ «ondskapens akse» fra 2001, med det viktige tillegget at Kina nå ses på som ondskapens fyrbøter. Denne måten å tolke verden på er både farlig og fordummende. Det representerer en utsøkt disinteresse for den faktiske situasjonen i ulike land. Den kvasireligiøse inndelingen i gode og onde krefter har vært en amerikansk spesialitet, men har nå åpenbart også kommet til Europa.

«Kina ses som ondskapens fyrbøter.»

Landene i ondskapens akse skal ifølge Frederiksen hate Vesten, med et ønske om å endre verdensordenen grunnleggende. De ulike begivenhetene, konfliktene og krigene i verden kan ikke ses isolert, men som et samlet framstøt fra «våre fiender». Skulle Nord-Korea, presset mot veggen av sitt dysfunksjonelle styresett, ha ambisjoner om å endre verdensordenen grunnleggende? Iran har åpenbart regionale ambisjoner, men å endre verden? Og hvordan skulle det sjiamuslimske styret i Teheran få til det sammen med det autokratiske og postkommunistiske Nord-Korea? Beijing på sin side ønsker å opprettholde dagens verdensorden, mens USAs kommende president Donald Trump vil endre den.

Diaboliseringen av hele land og folk gjør det umulig å løse konflikter. Iran har for eksempel åpnet for en dialog med Vesten, en mulighet som bør tas imot med åpne armer. Det kanskje groveste i Frederiksens «analyse» er hvordan Israels brutale krigføring mot nabolandene ikke tas med i beregningen. Tel Aviv er nå i ferd med å knuse Palestina, samtidig som det okkuperer syrisk territorium og bomber landet, samtidig som Benjamin Netanyahu forsøker å få verden til å utpeke Iran til en versting i regionen, mens det ut fra alle objektive kriterier er Israel selv som er det. Heller ikke USAs rolle som kilde til konflikter i verden trekkes inn. Den danske statsministerens inndeling av verden i gode og onde krefter gjør vondt verre i en situasjon som skriker etter vilje til fredelig sameksistens på tvers av ulike samfunnssystemer i tråd med folkeretten.

Leder

Fraværende beredskap

I 1998 ble den tidligere regelen om at nybygg over en viss størrelse skulle ha tilfluktsrom opphevet. Det er ikke bygd nye beskyttelsesrom på nesten 30 år, og vi ligger i dag på jumboplass i Norden. Samtidig ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. Men det skjer ikke. Aftenposten skrev lørdag at over halvparten av landets kommuner ikke kan få tilfluktsrom operative i løpet av tre dager, som er myndighetenes krav. Kirsti Kierulf i Norsk Kommunal­teknisk Forening (NKF) sier hun er spesielt bekymret for tilgangen til strøm. «Dersom strømmen kuttes, forsvinner også digitale funksjoner. Alt som er styrt av IT, vil slutte å fungere», sier hun.

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.