Nordmenn går i en mer EU-positiv retning, og to grupper går i front: Unge og menn.
- 42 prosent av norske menn ville stemt ja ved en folkeavstemning, mot 27 prosent av kvinnene.
- Blant nordmenn under 30 år er det klart ja-flertall blant dem som har tatt stilling til saken. Her sier 47 prosent ja, mens 30 prosent sier nei.
På BI i Nydalen finner vi to representanter for begge disse gruppene. Det er lunsjtid og William Moe Jacobsen (19) og Jonas Høydal (34) sitter med hvert sitt tomme pappkrus og leser til eksamen i samfunnsøkonomi. Ingen av dem er sikre på hva de ville stemt dersom det var folkeavstemning i morgen, men begge forstår hvorfor EU virker mer forlokkende på unge enn før.
De mener dyrtida er hovedforklaringen: I økonomisk usikre tider framstår EU som er trygt alternativ.
– Jeg tror at mange unge opplever økonomisk usikkerhet. Studenter er spesielt utsatt, med veldig dårlig råd, sier Jacobsen.
De tror mange unge også er bekymret for krig og konflikt etter Trumps valgseier i USA.
– Worst case er at Trump trekker USA ut av Nato. Da trengs kanskje det EU-medlemskapet, sier Jacobsen.
«Solid nei-flertall»
Selv om spørreundersøkelsen viser at langt flere menn enn kvinner er for EU-medlemskap, er nei-andelen nokså lik blant begge kjønn. I undersøkelsen svarer 46 prosent menn og 48 prosent kvinner nei til EU. Årsaken er at menn i langt mindre grad svarer «vet ikke» på hva de ville ha stemt.
Forskningsleder Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning understreker at nordmenns syn på EU har vært stabil over tid.
– Det er totalt sett et veldig solid nei-flertall når det gjelder holdningen til EU-medlemskap. Det som svinger, er andelen som sier «vet ikke», sier Bergh.
– Hvorfor vokser andelen som er usikre?
– EU-spørsmålet er ikke en tydelig del av den offentlige debatten, og dermed ikke noe folk går rundt og tenker på i det daglige. Folk har ikke tenkt på det når de får spørsmålet, sier Bergh.
Unge er for EU
Målingen viser fram en tydelig aldersforskjell: Unge under 30 år er nå overveldende positive til EU. Her sier 47 prosent ja, og 30 prosent nei. Dette er gruppa som ikke var født da nordmenn for andre og hittil siste gang sa nei til EU i folkeavstemningen den 28. november i 1994.
– De som er unge og til og med ikke helt unge heller, de har ikke opplevd den forrige EU-debatten og gjør seg opp en mening ut ifra situasjonen her og nå, sier valgforsker Johannes Bergh.
Han tror debatten om miljø- og klimapolitikk, og at EU blitt framstilt med en mer offensiv klimapolitikk enn Norge, kan ha dratt de unge over mot et ja-standpunkt.
– Det er jo et annet argument enn det som ble brukt da det var folkeavstemning for 30 år siden, sier Bergh.
Eldre mest negative
I 1994 stemte 52,2 prosent nei i folkeavstemningen. Blant mennesker som er eldre enn 60 år, er stemningen fremdeles tydelig negativ til EU som prosjekt. Her ville 57 prosent stemt nei om de fikk muligheten i dag. Også blant 40- og 50-åringene er det flertall mot å melde Norge inn, med over halvparten nei-stemmer.
Det siste årene har opinionen snudd, og rettet seg forsiktig mot EU. I november 2022 ville 56 prosent av de spurte stemt nei til EU, og 27 prosent ja. Dette forholdet jevner seg nå ut. Ja-sida har steget med 8 prosentpoeng, til 35 prosent. Og flere er nå usikre på hva de ville stemt. Nå svarer en av fem, eller 18 prosent, at de ikke vet hvor de står, mot rundt en av ti tidligere. Nei-sida har sunket med 9 prosentpoeng, fra tydelig flertall i 2021 med 54 prosent, til 47 prosent i dag.
– Hva vil skje om vi faktisk fikk en ny folkeavstemning?
– EU-saken har et potensial for å være veldig mobiliserende og engasjerende – det har vi sett før. Men her vi befinner oss nå, så er EU-saken ikke spesielt engasjerende blant velgerne, sier Bergh.
Valgforskeren har liten tro på at de politiske partiene vil gå inn for en ny folkeavstemning med det første. Nei-sida er solid, selv etter Russlands invasjon av Ukraina, den påfølgende krigen og flyktningstrømmen nordover.
– Holdningene her er påfallende stabile. Både støtta til EØS-avtalen, som er rimelig høy, og det at man ikke ønsker medlemskap, sier Bergh.
EØS-avtalen står støtt
Dersom det skulle være folkeavstemning om EØS-avtalen i morgen, sier 52 prosent av de spurte ja til avtalen. Her har andelen som sikkert svarer ja, gått ned fra 65 prosent i 2021, via et bunnpunkt på 49 prosent i april i år, til over halvparten i dag.
Gruppa i befolkningen som vil forkaste EØS-avtalen har i samme tidsrom steget fra 19 til 29 prosent, og er nå tilbake på 22 prosent. Også her stiger andelen som svarer at de ikke vet hva de mener om avtalen, fra 15 prosent i 2021 til 26 prosent i dag.