I Klassekampen 8. november hevder stortingsrepresentant Tina Bru (H) at det er «mulig å lage et skattesystem som både sørger for at bedriftene våre får større rom til å vokse og skape flere verdier, og samtidig utjevner forskjeller gjennom at de med best skatteevne betaler mest i skatt. Det får de til i nesten alle land vi liker å sammenligne oss med, helt uten en skadelig formuesskatt som rammer næringslivet hardt. Jeg tror Norge skal klare det samme.»
Dette reiser en rekke spørsmål; spørsmål det må forventes at Høyres finanspolitiske talsperson kan svare på.
«Hvilke land?»
Hvorfor fjernet ikke Høyre den «skadelige formuesskatten» som «rammer næringslivet så hardt» i de åtte årene partiet hadde regjeringsmakten? Bru hevder at andre land uten formuesskatt klarer å utjevne forskjeller. Hvilke land? Og hvordan gjør de det? Bru tror Høyre skal klare det i Norge. Det er sagt at man tror, når man ikke vet. Men Høyre må vel basere sin skattepolitikk på mer en tro. Hva er Høyres skattesystem som utjevner forskjeller?
Dette siste spørsmålet er spesielt viktig. Professor Guttorm Schjelderup, leder for skattesenteret NoCeT ved NHH, skriver: «Mangelen på skattepolitiske omfordelings-mekanismer gjør det vanskelig å fjerne formuesskatten hvis målet er redusert ulikhet.»
Hvilke alternative omfordelingsmekanismer er det Høyre har i sin skattemodell?