Den sittende regjeringen ønsker å bruke handlingsrommet i EU-lovgivningen for å unngå konkurranseutsetting av persontransport med jernbane. Spørsmålet er hva som er best for samfunnet, og hva som er mulig juridisk. Skal Norge anbudsutsette trafikkavtalene, som Solberg-regjeringen gjorde som en del av jernbanereformen? Eller skal vi direktetilde kontrakter, der staten forhandler direkte med togoperatører? I EUs fjerde jernbanepakke er hovedregelen konkurranse, men under gitte vilkår kan den fravikes. Mest aktuelt er vilkåret at direktetildeling er tillatt hvis jernbanemarkedet eller -nettverket har særlige trekk, og hvis direktetildeling vil føre til høyere tjenestekvalitet og/eller kostnadseffektivitet.
Anbudskonkurranse har ikke levert som håpet. Men det ikke opplagt hvordan vi kommer videre.
Hvor går toget nå?
