Leder

Full krise for Demokratene

Donald Trump gjorde alle spådommer om et rekordjevnt valg til skamme og seiret på alle fronter. Han vant samtlige vippestater og fikk dessuten et flertall av alle stemmer. Den bragden har ingen republikaner klart siden 2004.

Republikanerne har gjenerobret majoriteten i Senatet, trolig også i Representantenes hus. I sum har høyresida sikret seg solid folkelig mandat til å endre landets politiske kurs.

For Demokratene er katastrofen total. «Er det noen steder i landet der visepresident Harris gjorde det bedre enn Joe Biden i 2020?» spurte programleder Jake Tapper på CNNs valgsending i går.

Svaret er rystende: Harris gjorde det dårligere enn forgjengeren i hvert eneste av USAs 3144 valgdistrikter.

«Det må føre til ­nådeløs selv­ransakelse.»

Det må føre til nådeløs selvransakelse hos Demokratene. Skal partiet reise seg igjen, må det formulere en politisk fortelling som folk kjenner seg igjen i.

En velgerundersøkelse Associated Press presenterte natt til i går, er et interessant sted å starte. Den viser at hele 61 prosent av velgerne tror at USA fortsatt har sine beste dager i vente.

Det virker vel optimistisk, men for venstresida ligger det en viktig lærdom her: Når Demokratenes viktigste valgløfte er å hindre at USA går opp i fascismens flammer, er de dømt til å tape.

Det hjalp ikke at partiet ventet til det siste med å sende det ubeskrevne bladet Kamala Harris ut i duell mot klodens mest berømte mann. Men nederlaget kan ikke reduseres til et personspørsmål: Demokratenes krise er en politisk krise.

Etter en lovende start, der ruralpopulisten Tim Walz ble valgt som visepresidentkandidat, har Harris glidd mot høyre. Hun har hentet pengestøtte fra noen av USAs rikeste donorer og drevet valgkamp med republikaneren Liz Cheney.

I stedet for å legge vekt på priskontroll og utbygging av offentlig velferd – som vitterlig står i Demokratenes politiske plattform – har Harris distansert seg fra radikal økonomisk politikk og erklært: «I’m a capitalist.»

Bakom ligger ideen at veien til seier går gjennom velgere som vaker mellom rød og blå side.

Utfallet ble i stedet at hun skjøv arbeiderklassevelgere og folk i distriktene inn i armene på Donald Trump.

Leder

Retnings­valget

I innspurten av årets valgkamp rykket lederen for det soleklart største partiet på borgerlig side, Frps Sylvi Listhaug, ut med en klar beskjed til helseforetakene om å kjøpe inn flere tjenester fra private. Det er et utspill det er verdt å ta med seg inn i valglokalet, for det viser tydelig at årets valg er et retningsvalg. Fremskrittspartiet er det norske partiet som er mest inspirert av USA, og som i størst grad ønsker å kaste om på velferdsordninger som sikrer at rettferdighet og medisinske vurderinger skal styre prioriteringene i helsesektoren. Resultatet av Frps politikk er et todelt helsevesen, hvor folk med helseforsikringer og store lommebøker vil komme først i køen på bekostning av alle andre. Dessuten vil det offentlige helsevesenet tappes for fagpersoner. I en valgkamp kan det være nyttig å heve blikket og spørre hvor vi står og hvor vi er på vei. For oss står rettferdighet, økonomisk fordeling, gode velferdsordninger og regulering av markedskreftene helt sentralt.

Brysomme fakta

Finansavisen skrev i går at profilerte næringslivstopper i flokk sier opp abonnementene sine på Dagens Næringsliv. Årsaken er avisas undersøkelser av den siste tidas storstilte kampanje mot formuesskatt. Et knippe formuende har lagt ned både arbeidstimer og millioner av kroner på å påvirke valgresultatet mandag. Men når skrekkfortellingene de sprer om skattens virkemåte underlegges nærmere undersøkelser, holder de ikke vann. Det hjelper heller ikke at Dagens Næringslivs finansredaktør Terje Erikstad i en kommentar denne uka omtaler sentrale deler av rikfolkenes historiefortelling som «usannheter om norsk økonomi». Punkt for punkt viser han at aksjonsgrupper og næringslivsledere har overdrevet hvor ille det står til i Norge.

Groteskt pr-show

Ingen journalister slipper inn på Gazastripa. Likevel fylles sosiale medier i USA nå plutselig av en rekke vitnesbyrd fra Gaza på klingende amerikansk. En artikkel i Aftenposten forteller om hvordan Israels utenriksdepartement har begynt å fly inn amerikanske tiktokere, som blir tatt med av den israelske hæren til matutdelingene til israelskstyrte Gaza Humanitarian Foundation. Utstyrt med selfiestang forteller de at det ikke er matmangel på Gaza; det er snarere slik at Hamas nekter å dele den ut. Aftenposten skriver at organisasjonen Israel356 står bak pakkereisene til de amerikanske influenserne. Det er en organisasjon som ifølge Israel har en «unik posisjon til å formidle et pro-israelsk ståsted som er helt på linje med Maga og America First-agendaen».