Leder

Full krise for Demokratene

Donald Trump gjorde alle spådommer om et rekordjevnt valg til skamme og seiret på alle fronter. Han vant samtlige vippestater og fikk dessuten et flertall av alle stemmer. Den bragden har ingen republikaner klart siden 2004.

Republikanerne har gjenerobret majoriteten i Senatet, trolig også i Representantenes hus. I sum har høyresida sikret seg solid folkelig mandat til å endre landets politiske kurs.

For Demokratene er katastrofen total. «Er det noen steder i landet der visepresident Harris gjorde det bedre enn Joe Biden i 2020?» spurte programleder Jake Tapper på CNNs valgsending i går.

Svaret er rystende: Harris gjorde det dårligere enn forgjengeren i hvert eneste av USAs 3144 valgdistrikter.

«Det må føre til ­nådeløs selv­ransakelse.»

Det må føre til nådeløs selvransakelse hos Demokratene. Skal partiet reise seg igjen, må det formulere en politisk fortelling som folk kjenner seg igjen i.

En velgerundersøkelse Associated Press presenterte natt til i går, er et interessant sted å starte. Den viser at hele 61 prosent av velgerne tror at USA fortsatt har sine beste dager i vente.

Det virker vel optimistisk, men for venstresida ligger det en viktig lærdom her: Når Demokratenes viktigste valgløfte er å hindre at USA går opp i fascismens flammer, er de dømt til å tape.

Det hjalp ikke at partiet ventet til det siste med å sende det ubeskrevne bladet Kamala Harris ut i duell mot klodens mest berømte mann. Men nederlaget kan ikke reduseres til et personspørsmål: Demokratenes krise er en politisk krise.

Etter en lovende start, der ruralpopulisten Tim Walz ble valgt som visepresidentkandidat, har Harris glidd mot høyre. Hun har hentet pengestøtte fra noen av USAs rikeste donorer og drevet valgkamp med republikaneren Liz Cheney.

I stedet for å legge vekt på priskontroll og utbygging av offentlig velferd – som vitterlig står i Demokratenes politiske plattform – har Harris distansert seg fra radikal økonomisk politikk og erklært: «I’m a capitalist.»

Bakom ligger ideen at veien til seier går gjennom velgere som vaker mellom rød og blå side.

Utfallet ble i stedet at hun skjøv arbeiderklassevelgere og folk i distriktene inn i armene på Donald Trump.

Leder

Barnas julesong

Det er ein gammal song vi nesten gløymde, som seier at det skal bli fred på jord. Det er ein draum som alle slekter drøymde, som er blitt gjenfortalt med vakre ord. For fredens fyrste var ein liten unge, som kom til verda i ein gissen stall, foreldra hadde ingen stad å vera, og vinternatta var så mørk og kald. Og brått var himmelkvelven full av englar.

En alvorlig opp­trap­ping

Det er ikke alle land USA utnevner en spesialutsending til. Derfor vekker det ikke så reint lite oppsikt når landet i går ga Louisianas guvernør Jeff Landry jobben som spesialutsending til Grønland. Landry har ikke bakgrunn fra diplomatiet eller utenrikstjenesten. Før han gikk inn i politikken, jobbet han i forsvaret. I hjemstaten Louisiana har han markert seg som en konservativ republikaner, mot abort og for øvrig opptatt av å pålegge skoler å henge opp de ti bud i alle klasserom. Hvorfor i alle dager skal han nå håndtere Grønland-spørsmålet? Svaret er at han støtter president Donald Trumps intensjon om å innlemme Grønland i USA.

Varm vinter

Natt til mandag forrige uke ble det satt rekord på Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo. Så lenge det har blitt målt, har hovedstaden aldri før opplevd en like mild desembernatt med hele åtte plussgrader. Det varme vinterværet hindrer de omkringliggende skianleggene fra å erklære sesongen for å være i gang for fullt. Blant skianleggene til Skimore er det bare én av 20 løyper som er åpnet i Oslo, ifølge nettavisa E24. Dette er bare en smakebit av hva vi har i vente. I slutten av oktober kom Norsk klimaservicesenter med tredje utgave av rapporten «Klima i Norge». I den tar flere titalls forskere fra en rekke institusjoner for seg hvordan klimaendringene påvirker landet, og hvordan samfunnet kan tilpasses deretter.