Lærernes lærere, og ikke få av dem heller, leverte i går en ramsalt kritikk av norske læreplaner på kronikkplass her i avisa. De 43 underskriverne beskriver dagens læreplaner som fylt med vage og generelle honnørord, framfor kunnskapstemaer. Overgangen til kompetansemål skjedde for alvor etter at OECD begynte å snakke om «ferdigheter for det 21. århundre», som førte til en omlegging i mange OECD-land i årene som fulgte. Ideen om at skolen har ansvar for å gi elever opplæring i felles, nasjonal kunnskap ble forlatt. I stedet skal skolen i dag lære barn å reflektere, gjengi, drøfte, utforske, kritisk vurdere og så videre. Hva mister vi? «For elevene kan det føre til at de drøfter, utforsker og vurderer det samme faginnholdet i år etter år uten at det blir en tydelig progresjon i undervisningen», skriver lærerutdannerne. De peker også på en utfordring de selv står overfor, som lærerutdannere: «Det er ikke opplagt hva slags kunnskap framtidige lærere trenger for å arbeide i samsvar med dagens læreplan.» Underskriverne mener også at det er spesielt utfordrende for nye lærere å arbeide etter en læreplan uten et bestemt faginnhold.
Det er bare få år siden fagfornyelsen, og antakelig liten vilje til å sette i gang noen revisjon av læreplanen nå. Det er like fullt nødvendig. Kritisk tenkning er et resultat av å tilegne seg ny kunnskap, som kan utfylle eller stride mot tidligere oppfatninger. Det er ingen metode som kan trenes opp uten innhold. Når vi nå ser hvilke problemer feilslutningen som har fått råde i 15 år har ført til, bør vi gjøre som fornuftige fjellfolk: snu i tide! Som lærerutdannerne skriver, har blant andre England og Sverige nylig gått bort fra læreplaner basert på kompetansemål. Det arbeidet må også starte i Norge.