Dagens læreplan i den norske skolen er kompetansemålbasert. Den springer ut av OECDs utdanningsøkonomiske tenkning fra 1990-tallet, som la vekt på å utvikle «ferdigheter for det 21. århundre». Ferdighetene det er snakk om, er de kvaliteter OECD mener elevene vil trenge i framtidens arbeidsliv og som nasjonen vil trenge for å sikre økonomisk vekst. OECDs Pisa-undersøkelser hevder å måle disse ferdighetene. Organisasjonen har ingen formell makt over medlemslandenes skole- og utdanningssystemer, men den myke makten er stor. De fleste av medlemslandene innarbeidet OECDs ferdigheter i sine læreplaner innen 2009, og både Kunnskapsløftet fra 2006 og den nyeste læreplanen fra 2020 følger dette sporet.
En hovedutfordring med en kompetansemålbasert læreplan er mangel på enighet om hvilket faginnhold som er av betydning for den enkelte elev og for samfunnet som helhet. For eksempel er det ikke lenger krav om å kunne noe om årsaker til andre verdenskrig, eller hvordan moderne stater utviklet seg i Europa mot slutten av 1800-tallet. I stedet settes vage og generelle honnørord som «evne til drøfting», «evne til kritisk tenkning», «kunnskap om demokrati og medborgerskap» som ofte går igjen på tvers av faggrenser. I praksis får vi et klasserom med metodetvang, der lærerne må legge til rette for at elevene trener på bestemte verb i kompetansemålene. I mange fag blir de samme verbene gjentatt, slik som «reflektere», «gjengi», «drøfte», «presentere», «utforske», «kritisk vurdere» og så videre. Elevene må hele tiden trene på disse kompetansene, men hva som skal reflekteres over eller presenteres, kan bli tilfeldig og uten egenverdi.
De siste ukene har det vært stor oppmerksomhet i media om at selv ingeniørstudenter kommer ut av skolen uten grunnleggende kunnskaper i matematikk, og elever klager over at det blir for mye prating og for lite regning i undervisningen. Vi som er lærerutdannere i ulike skolefag opplever lignende forvirring omkring hva som kreves av grunnleggende fagkunnskap, for det er ikke opplagt hva slags kunnskap fremtidige lærere trenger for å arbeide i samsvar med dagens læreplan. Skolen tømmes for innhold til fordel for vage kompetansemål. Det er spesielt utfordrende for nye lærere å arbeide etter en læreplan uten et bestemt faginnhold, og det er utfordrende å vite hva elevene har lært tidligere på skolen. For elevene kan det føre til at de drøfter, utforsker og vurderer det samme faginnholdet år etter år uten at det blir en tydelig progresjon i undervisningen. Mangel på faginnhold i læreplanen gjør det også svært vanskelig å tenke seg at elevene eller lærerne får en felles referanseramme å snakke ut ifra.
Finnes det reelle alternativer til en kompetansemålbasert læreplan, spør Utdanningsforbundets Thom Jambak i artikkelen «Paradigmeskifte» i Klassekampen 1. oktober. Vi mener ja. En ny læreplan må ha som mål å ta vare på kunnskapens egenverdi, lærerens autonomi og elevenes opplevelse av at innholdet har en verdi for dem.
«Lærerne må legge til rette for at elevene trener på bestemte verb»
Land som Sverige og England har de siste årene brutt med de kompetansemålsbaserte læreplanene. De opplevde at læreplanene var frakoblet faglig innhold og nasjonale kunnskapstradisjoner og at de utgjorde en trussel mot kunnskapsnivået i skolen. De har imidlertid beholdt OECDs overordnede mål- og resultatstyring, og nå er det ikke lenger generiske kompetanser, men detaljert faginnhold som skal sørge for at man klatrer på Pisa-rangeringen. Vårt mål er ikke detaljerte lister over faktakunnskap som lærerne skal «overføre» til elevene, som de deretter skal måle om elevene har tilegnet seg. Da havner en fort i den motsatte grøften, hvor pugging av fakta som ikke gir mening for elevene erstatter drilling av ferdigheter.
I en fremtidig plan blir det en viktig oppgave å finne måter å få kunnskapsinnhold inn i retningslinjene for skolens virksomhet uten å miste blikket for elevene og lærerens rolle. En slik læreplan bør uttrykke kunnskapstemaer. Disse må være så konkrete at de uttrykker progresjon i faget. Videre må planen si noe om innholdets allmenne verdi. Målet må være læreplaner som legger til rette for at elevene kan oppleve faginnholdets egenverdi og få et innblikk i de spørsmål faginnholdet svarer på, samtidig som de kan kjenne at dette har noe å si for eget liv.
Vi er mange i lærerutdanningen, fra ulike fag og universiteter og høgskoler, som er sterkt kritiske til den nåværende læreplanen. Norsk skole opplever problemer på mange områder, og noen av de mest presserende er knyttet til læreplanen. Vi må gi norsk skole en ny læreplanretning, men dette krever modige politikere som tør å prioritere nasjonale behov foran internasjonale trender, og som er villig til å kjempe for kunnskapens verdi for fellesskapet, skolen, lærerne og elevene. For at det nødvendige paradigmeskiftet skal føre til en skole som tar skolens kjerneoppgaver på alvor, er det viktig at erfaringene og den forskningsbaserte kunnskapen som vi i lærerutdanningene er bærere av blir brukt i det kommende reformarbeidet.
Følgende 74 har underskrevet teksten «En alternativ læreplan»:
Fra Oslomet: Håvard Friis Nilsen, Vanja Røkkum Jahnsen, Ruth Irene Seierstad Stokke, Nanna Paaske, Torgeir Haugen, Signe Laake, Margareth Sandvik, Ingrid Løken, Brian Colin Haines, Lisbeth Elvebakk, Hilde Tørnby, Åge Johnny Schanke, Inger Vederhus, Kari Mari Jonsmoen, Anne Lind, Marlen Strand Ferrer, Robert Williams Kvalvaag, Pål Lundberg, Per Anders Aas, Guro Vanebo, Anne Kristine Øgreid, Evy Jøsok, Erik Ryen, Aina Birgitte Hammer, Gro Mathias, Tonje Myrebøe, Pål Jåbekk, Kim Gunnar Helsvig, Knut Ove Æsøy.
Fra andre lærerutdanningsinstitusjoner: Merethe Roos (USN), Lise Camilla Ruud (USN), Hege Roll-Hansen (USN), Eivor Oftestad (HINN), Cathrine Felix (HINN), Kjetil Børhaug (UiB), Silje Førland Erdal (ILS, UiO), Lise Granlund (ILS, UiO), Ove Skarpenes (UiA), Irene Trysnes (UiA) Katja Haaversen-Westhassel Skjølberg (UiA) Sivert Skålvoll Urstad (UiA) Ann Elisabeth Laksfoss Cardozo (UiS) Hans Geir Aasmundsen (UiS) Magne I. Drangeid (UiS) Tom Are Trippestad (HVL) Fredrik Stenhjem Hagen (HVL) Vibeke Vågenes (HVL) Kjetil Knaus Fosshagen (HVL Sissel Rosland (HVL) Erlend Eidsvik (HVL) Meinrad Wolfram Walter Pohl (HVL) Tomas Larsen Høisæter (HVL) Bodil Elise Ravneberg (HVL) Elisabeth Teige (Høgskulen i Volda) Gudrun Kløve Juuhl (Høgskulen i Volda) Trudi Henrydotter Eikrem (Høgskulen i Volda) Jacob Maliks (NTNU) Ingvil Bjordal (NTNU) Magne Brekke Rabben (NTNU) Martin Veier-Olsen (NTNU) Simon Malkenes (NTNU) Roar Madsen (NTNU) Per Overrein (NTNU) Jon Reitan (NTNU) Kari-Mette Walmann Hidle (NLA høgskolen) Thomas Ringen Eide (NLA høgskolen) Rolf Halse (NLA høgskolen) Torstein Hestnes (NLA høgskolen), Elise M. Vike Johannessen (NLA høgskolen), Lars Gaute Jøssang (NLA høgskolen), Anne Helene Høyland Mork (NLA høgskolen), Åshild Samnøy (NLA høgskolen) Jacob Maliks (NTNU), Hulda Kjeang Mørk (Høgskolen i Østfold), Svein Sjøberg (UiO), Magne Ivar Drangeid (UiS)