Akademisk boikott av Israel har engasjert mange det siste året. Et spørsmål som ikke har preget offentligheten i samme grad, er hvorvidt utdanningsinstitusjoner risikerer å bidra til finansiering av folkerettsbrudd gjennom kjøp av utstyr og tjenester.
Nå ønsker en gruppe norske akademikere tydeligere regler fra myndighetene, slik at ikke offentlige midler kanaliseres til selskaper som bidrar til Israels krigføring.
– Mens regjeringen har utstedt oppfordringer til det private næringslivet, mangler det klare retningslinjer i det offentlige, sier Eli Morken Farstad, stipendiat ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Vil droppe HP og Teva
Hun er en av flere akademikere fra ulike institusjoner som har mobilisert seg i grasrotinitiativet Akademia for palestinsk frigjøring.
– Vi har jobbet for å få ledergrupper og styrer til å vedta at institusjoner skal forplikte seg til å følge folkemordkonvensjonen og Den internasjonale domstolens avgjørelser ved innkjøpsavtaler, sier Farstad.
Hun forteller at ledelsen flere steder har nølt og pekt på at regelverket er utydelig. Derfor jobber gruppa nå for en endring på strukturelt nivå for hele sektoren.
– Hva slags problematiske innkjøp kan det være snakk om?
– Det mest aktuelle eksempelet er HP, som kjøpes inn via en fellesavtale for staten. Alle ansatte skal prioritere å bruke IT-utstyr fra et selskap som leverer teknologi til Israel og muliggjør apartheid og okkupasjon, sier Farstad.
Lokale innkjøp fra israelske Teva Pharmaceuticals er et annet eksempel.
– Hovedpoenget er at staten ikke har oversikt, selv om det finnes solide forskningsdatabaser. Kunnskapen er der, om staten er villig til å bruke den, sier Farstad.
Stille om staten selv
I forkant av ny lov om offentlige anskaffelser kom det i mai en NOU. Der framheves det at problemet med uklart lovverk for handel med land og selskaper som bryter folkeretten, gjelder hele offentlig sektor, forteller Farstad.
Nå ønsker Akademia for palestinsk frigjøring å legge press på regjeringen, slik at det nedsettes et hasteutvalg.
– Regjeringen har vist at de har evne til å tilpasse seg fortløpende, og det har skjedd noe bra – seinest en oppdatering om skjerpede retningslinjer for næringslivet. At det samtidig er stille om statens egen sektor, er smått absurd. Derfor håper vi det blir tatt grep, sier Farstad.
– Vi har ikke tid til å vente på at det skal komme en ny anskaffelseslov. Vi ønsker at denne saken blir prioritert som den hastesaken den er.