Ja, det er bønn i ansiktet
Ja, det er bønn i vannet som renner
To øyne som sier rør ved meg, lepper som bevrer og ber om å åpnes, bryst som har drømt om tyktflytende melk, hud som er helt alene.
Om kroppen er et dyr, eller noe annet
Om kroppen kan noe, få det til å skje
La kroppene vendes mot hverandre, heller enn å ligge blinde i en omfavnelse
Ja, selvfølgelig, kalles det savn
Åpenbart, som to krumme hender
Den er så banal og naken, en sammensvergelse
Du legger dyna rundt noe som ikke fryser
Det ene øyet ditt er lukka, du sier du får vondt i hodet av å fokusere så nærme
