Det har blitt hevdet fra flere hold at arbeidsledigheten nå er «svært lav i et historisk perspektiv». Det stemmer ikke.
Ledigheten er nå høyere enn gjennomsnittet på 2010-tallet, og den har i lange perioder vært klart lavere enn den er nå. Det er kun i store nedgangsperioder fra negative sjokk mot økonomien at vi har opplevd markant høyere ledighet.
Siden mars har arbeidsløsheten holdt seg stabil på 4 prosent, og prognosen i statsbudsjettet er at ledigheten stabiliserer seg på 4,1 prosent. Det vil si at arbeidsledigheten er i ferd med å bite seg fast på et høyt nivå.
Hver måned blir det publisert to tall over arbeidsledige i Norge. Det ene tallet gjelder dem som er registrert helt arbeidsledige hos Nav. Det andre publiseres av Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennom Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og gjelder alle arbeidsledige, også dem som ikke registrerer seg hos Nav.
For august 2024 viste Nav-tallene en ledighet på 2 prosent, mens AKU-tall viste 4 prosent.
Den viktigste årsaken til at tallene blir forskjellige, er at SSB baserer seg på intervju med et utvalg av befolkningen, mens Nav-statistikken måler antallet som blir registrert av Nav – i hovedsak personer som søker om ledighetstrygd.
AKU fanger dermed opp arbeidsledige med svake insentiver til å melde seg hos Nav. Store grupper som studenter og innvandrere har ofte ikke rett på ledighetstrygd og melder seg ikke nødvendigvis til Nav selv om de søker jobb. Det samme gjelder uføre, førtidspensjonister og hjemmearbeidende.
Både AKU- og Nav-tallene er basert på samme kriterier for å bli definert som arbeidsledige. Man må være uten inntektsgivende arbeid, ha forsøkt å få arbeid og være tilgjengelig for arbeid. Nav-tallene kan ikke brukes til sammenligninger på tvers av land, ettersom den registrerte ledigheten telles ulikt og trygdesystemet er forskjellig. Derfor bruker jeg AKU-tall. Og siden april 2022 har AKU-ledigheten økt med 30.000 personer. I den samme perioden har Norges Bank økt renta, blant annet begrunnet med at arbeidsmarkedet har vært «stramt». Men et «stramt» arbeidsmarked betyr at det finnes muligheter for nyankomne ukrainske flyktninger, for unge som står utenfor arbeidslivet og for studenter som sliter med å betale en stadig høyere husleie.
En grundigere analyse av tallene viser at en andel har havnet i statistikken fordi de mister jobben, men også at mange som står utenfor begynner å søke jobb fordi de ser at det finnes muligheter. Etter hvert som ledigheten har tikket oppover mot 4 prosent, så lukker de mulighetene seg. Regjeringen satte seg nettopp et sysselsettingsmål om at 82 prosent av befolkningen i arbeidsfør alder skal være i jobb. Vi har i denne perioden gått 1,2 prosentpoeng i feil retning.
Det er derfor veldig bra at regjeringen legger opp til en målrettet arbeidsmarkeds- og kompetansepolitikk i statsbudsjettet. Blant personene som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet, er det en betydelig andel som har behov for tett oppfølging, norskopplæring, kompetanseheving og helsehjelp.
Den økonomiske politikken er imidlertid det viktigste verktøyet for å få folk i jobb. Ingenting slår inkluderingsmotoren som oppstår når bedrifter har mange kunder. Det er derfor det er så problematisk at Norges Bank fortsetter å holde renta høy. Er det nødvendig med en stram økonomisk politikk for å hindre at full sysselsetting fører til lønns- og prispress?
Jeg har redegjort mange ganger for hvorfor svaret på det er nei. Debatten har pågått i lang tid, og jeg lar Erik Brofoss, tidligere finansminister og sentral i utviklingen av norsk økonomi, få siste ord i dag. Her uttaler han seg i juni 1977 i et møte i OECD:
En slik politikk er en kollektiv gjengjeldelse mot arbeiderne med et mål om å tvinge fagforeningene til underkastelse. Teppebombing skal forbys i krig, men beholdes og blir brukt aggressivt i økonomisk politikk. Det er ikke noe tilfredsstillende svar på klagene fra ofrene for dette at det finnes systemer for kompensasjon av inntektstap gjennom trygdene; den store majoriteten av mennesker ønsker å leve et godt liv gjennom ærlig arbeid. Det er heller ikke noe svar å si at 5 prosent arbeidsledighet er et lavt tall. Folk aksepterer ikke å bli behandlet som et tall i en statistikk.