For 15 år siden – i et dokument utgitt av FN – begynte jeg å etterlyse et ‘1848-øyeblikk’. Med det mente jeg et øyeblikk der gjeldende svært abstrakte økonomiske teorier blir forlatt og erstattet av andre og mer jordnære. 1848 ga oss minst to viktige bokutgivelser. Den engelske liberalisten John Stuart Mill gikk tilbake på David Ricardos handelsteori og mente bastant at velstand krevde industri, og land måtte få det som på norsk ble hetende oppfostringstoll (infant-industry protection). Samme år fokuserte Marx og Engels med ‘Det Kommunistiske Manifest’ også på industri.
Mens vi ventet på mer fornuftige økonomiske teorier, tok Mario Draghi plutselig en radikal snuoperasjon.
Et 1848-øyeblikk?
