I 1982 kom Clark Kerr (tidligere kansler ved University of California Berkely) med følgende påstand: At av de «cirka åttifem institusjonene som var etablert i Vesten per 1520 og som fremdeles eksisterer i gjenkjennelig form» var den katolske kirken, det britiske parlamentet – og sytti universiteter. Disse sytti universitetene befant seg på det tidspunktet på samme sted, i mange av de opprinnelige bygningene, og opptatt med de samme oppgavene: undervisning og dyrking av lærdom. Det kunne se ut som om universitetene var den type institusjoner som hadde endret seg minst gjennom disse 500 årene, og at de på mange måter overtok den betydningen som kirken hadde tidligere, som kulturelle episentre.
Det dukker stadig opp nye universiteter i dette landet. Oppgaven de har, kan ikke reduseres til antallet studenter eller prestisjefulle Shanghai-rankinger.
Tar vi universitetene for gitt?
