Buster 30. sep.
Hundevakt Med jevne mellomrom sitter jeg hundevakt for mine foreldres hund. En helt utrolig søt og koseglad, men også skeptisk Shetland sheepdog ved navn Sarah.
I Oslomarka er det flere friluftsglade hundeeiere. Det er vel nesten ikke til å komme unna, men det er først når man selv er ansvarlig for en, at det faktisk spiller en rolle med andre hunder i marka. For eksempel hvilke normer og regler man skal forholde seg til.
Da jeg gikk med Sarah i bånd, kom det plutselig en løs schæfer løpende langs stien, uten eier i sikte. Typisk stor hunderase med en munn som tross alt har plass til hele Sarahs hode.
«Hun er veldig snill altså! Ingenting å bekymre seg for», blir ropt ut fra eieren.
Jaha? Men det kan ikke jeg vite eller stole på at faktisk stemmer.
Hun vet heller ikke om min hund er snill eller generelt redd for andre hunder.
Kanskje den er under opptrening, kanskje den har bitt før og jeg er livredd for at det skal skje igjen. Ellers er det vel nok av historier opp igjennom hvor «han-vil-bare-leke» hunder har angrepet og bitt i hjel andre, med eiere som hardnakket påstår at «dette har aldri skjedd tidligere».
Denne schæferen var ikke mannevond, men veldig påtrengende.