Konflikten mellom israelerne og palestinerne utkjempes ikke bare på slagmarken, men også for internasjonale domstoler. Og akkurat som den militære konflikten har eskalert siden Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023, har den rettslige striden tiltatt mellom partene. Forskjellen er at mens Israel har hatt det militære initiativet, er det palestinerne som har hatt overtaket når kampene utkjempes i rettssalen.
Hva har så skjedd det siste året? De folkerettslige avklaringene har kommet langs tre spor. For det første gjennom Den internasjonale domstols (ICJ) rådgivende uttalelse 19. juli i år. ICJ, som er FNs høyeste domstol, konkluderte med at Israels okkupasjon av Vestbredden, Øst-Jerusalem og Gaza er i strid med folkerettens regler om maktbruk og palestineres rett til selvbestemmelse. Rettslig sett er det dermed satt to streker under svaret: Israels okkupasjon og bosettingspolitikk er ulovlig og må opphøre så raskt som mulig. Videre at palestinerne har ubetinget rett til å returnere til Vestbredden og krav på erstatning for Israels folkerettsbrudd.
I tillegg vurderer ICJ i en parallell sak hvorvidt Israel har begått brudd på Folkemord-konvensjonen. Domstolens avgjørelse i dette spørsmålet ligger flere år frem i tid. I mellomtiden har Domstolen pålagt Israel å iverksette tiltak for å forhindre folkemord og tillate nødhjelp inn til Gazastripen. Hamas er pålagt å løslate gislene.
Det er verdt å merke seg at ICJs avgjørelser i begge sakene ble avsagt med et overveldende flertall av dommerne, inkludert den amerikanske, franske og tyske dommeren. Dette er et viktig signal om at avgjørelsene ikke er et resultat av en antiisraelsk FN-konspirasjon, noe Netanyahu-regjeringen liker å si om FN-organer som uttrykker seg kritisk til Israel.
Det tredje hovedsporet er Den internasjonale straffedomstol (ICC) som vurderer om internasjonale forbrytelser er begått på palestinsk territorium. ICCs påtalesjef ba 20. mai om at det utstedes arrestordre mot Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, forsvarsminister, Yoav Gallant, og tre Hamas-ledere. Om det skal utstedes arrestordre, vil om kort tid avgjøres av et dommerpanel i ICC. Dersom det blir utfallet, innebærer det at alle stater som er part til domstolen, inkludert Norge, vil være forpliktet til å arrestere Netanyahu, Gallant og Hamas-lederne dersom de befinner seg på vedkommende stats territorium.
Norge har deltatt aktivt i rettsprosessene for både ICJ og ICC. I forbindelse med ICJs rådgivende uttalelse holdt vi et innlegg som på de fleste punkter var helt i tråd med hva domstolen senere konkluderte med. Til dommerpanelet i ICC var Norge et av få vestlige land som holdt innlegg. Her påpekte vi blant annet at Oslo-avtalen fra 1993 ikke er til hinder for at ICC åpner etterforskning mot Netanyahu og Gallant.
Israel har vært svært kritisk til Norges rolle. Netanyahu-regjeringens beslutning 8. august i år om å stenge det norske representasjonskontoret på Vestbredden var trolig et resultat av Norges deltakelse i rettsprosessene og også vår anerkjennelse av Palestina som stat. For vår del har vi lagt vekt på å formidle et balansert syn på betydningen av relevant folkerett, slik vi har gjort i andre saker. Det er en del av vårt arbeid for å motvirke folkerettslige dobbeltstandarder. Norge skal være konsistente og forutsigbare.
Enkelte hevder at de tre prosessene i ICJ og ICC er sidespor som overskygger det uunngåelige: Konflikten mellom Israel og Palestina må løses ved forhandlingsbordet og ikke gjennom dommer som Israel uansett ikke vil etterleve. Det har endatil vært fremholdt at prosessene reduserer muligheten for en fredsløsning. Posisjoner sementeres og forhandlingsrommet blir mindre, hevdes det.
Dette har imidlertid ikke vært palestinernes syn, som eksplisitt har støttet prosessene i ICJ og ICC. Det er heller ikke Norges tilnærming. Enhver løsning på konflikten må være basert på folkeretten, som ICJ og andre FN-organer også har presisert. Slik sett vil domstolene kunne gi avklaringer som er viktige for å bringe forhandlingene videre. Videre må brudd på folkeretten få konsekvenser. Det krever at internasjonale domstoler tar stilling til om folkeretten faktisk er brutt.
Netanyahu-regjeringen har gjort det klart at den ikke vil etterkomme avgjørelser fra ICJ og ICC. Det betyr imidlertid ikke at avgjørelsene er uten virkning. Kanskje viktigst av alt er at utviklingen fullstendig har punktert Netanyahu-regjeringens narrativ om at politikken overfor palestinerne er basert på folkerettslige og humanistiske prinsipper.
En mer konkret konsekvens er at stater har iverksatt ulike tiltak mot Israels folkerettsstridige politikk. For Norges del frarådet regjeringen 7. mars alle norske selskaper å drive næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde de folkerettsstridige israelske bosettingene.
Etikkrådet har varslet at det som følge av ICJs rådgivende uttalelse er aktuelt å gi anbefalinger om at fondet skal trekke seg ut av flere selskaper. Sammen med EU har vi fra 24. juli sanksjonert ekstremistiske bosettere på Vestbredden. Andre stater har iverksatt lignende tiltak.
Utviklingen viser at ingen stat, heller ikke Israel, er hevet over folkerettslige prinsipper, uavhengig av overlegenhet på slagmarken. For Norge er dette helt avgjørende. Vår suverenitet og sikkerhet beror på at andre land følger folkeretten. Derfor er det i vår nasjonale interesse at vi fortsetter arbeidet mot okkupasjon, for tostatsløsningen og for respekt for folkeretten.