Ordet fyller ut en plass som værs’go skal være utfylt.

Dett var dett!

Dett var dett: Men var det det?

Overskriften gjengir yndlingsuttrykket til den tragikomiske Marve Fleksnes, spilt av Rolv Wesenlund på 1970- og 80-tallet. Men er det så enkelt – selv om vi staver med én t? Nei, som så mye annet er heller ikke dette lille ordet ‘det’ så enkelt. Vi kan jo se på hvordan det gjengis på latin. Da vil vi se at noen av våre mange velbrukte, forskjellige ‘det-er’ ikke gjengis på latin i det hele tatt! Latin har nemlig ikke subjektstvang, men det har norsk. (Unntak: setninger med imperativ, der ønsket aktør er den man snakker til: Rydd rommet ditt!) Men vi sier ‘det regner’ – på latin heter det bare pluit. Dette ‘det’ kalles formelt subjekt – ordet fyller ut en plass som værs’go skal være utfylt. Setningsanalyse er nyttig om vi vil beherske språk – inkludert norsk! – og i dette tilfellet blir den grei nok: Det (FS) regner (V for verbal). ‘Det’ som formelt objekt har vi i uttrykk som ‘Ha det bra!’

Innenriks