Jeg ser mennesket, og jeg ser det ikke. Fotografiet drar meg inn og jeg er full av empati for den andre; den konkrete situasjonen, den singulære fortellingen, lyser fra billedflaten. Men fotografiet, når det fungerer godt, viser også noe annet. Det får fram Det store bildet, det vil si noe overordnet og generelt. Altså skildrer fotografiet også hva mennesket ikke kan unnslippe, hva det reduseres til, av tiden, av kreftene som rår.
Hvordan kan krigsfotografen yte krigens ofre rettferdighet?
Samtaler under angrep
