I løpet av jaktdagenes lange vandring i hælene på villreinflokkene, har tankene rislet sine egne veger. De vaktsomme, forsiktige dyrene – som mest kan minne oss om gjengangere fra tundratida – har lært seg å leve med lukta og synet av mennesker fra den gangen de aller første veidefolkene bodde i skogkledde fjell. Hvorfor grådyrene på sine evige vandringer fra beite til nye beiteplasser er blitt en truet art er ikke tema her. Spørsmålet er om ikke også fjellbygdene og innbyggerne, som lever tett opp mot villreinen, snart må inn på rødlista.