Leder

Fortsatt fart i svingdøra

Mari Skurdal

Etter valget i 2009 trakk tidligere Arbeiderparti-statsråd Bjarne Håkon Hanssen seg fra politikken og dannet PR-byrået First House sammen med en håndfull partikamerater. Den gang skapte overgangen høye bølger. Hvilken informasjon kunne Hansen selge videre til kunder? Kunne han fortsette å pleie vennskap med Ap-topper nå som nettverket hans var til salgs? Debatten raste om karanteneregler, partilojalitet og kundelister. Den dempet seg ikke etter at det i 2010 ble avslørt at Bjarne Håkon Hanssen var med å utforme barnehagekonsernet Espiras kampanje mot regjeringens nye utbytteregler. Plutselig sto han på andre siden i en sentral politisk sak Arbeiderpartiet jobbet med.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Skammelig

USA innførte onsdag sanksjoner mot Francesca Albanese, FNs spesialrapportør i de okkuperte palestinske områdene. Det innebærer blant annet at hennes eiendeler i USA er fryst, og at hun og hennes familie får innreiseforbud i USA. Hvis noen samarbeider med henne, kan de få fengselsstraff. Reaksjonen kommer etter at Albanese la fram en rapport der hun ber verdens land innføre våpenboikott og kutte økonomisk samarbeid med Israel. USAs utenriksminister Marco Rubio sa at sanksjonene ilegges for det han kaller Albaneses «ulovlige og skammelige innsats for å få Den internasjonale straffedomstolen (ICC) til å handle mot USA og mot israelske tjenestemenn, selskaper og ledere». Dette har blitt USAs modus operandi i utenrikspolitikken. De viser ingen respekt for avtaler om folkerett og menneskerettigheter og går heller til direkte angrep på enkeltpersonene som står i spissen for systemene som gir dem motstand.

Velaug Hobbelstad Sælid

Regime­skifte

En sein februarkveld i 1946 sendte George Kennan et telegram hjem fra den amerikanske ambassaden i Moskva. Diplomatens melding spredte seg raskt i utenrikstjenesten, hvor den fikk kallenavnet «the long telegram»: Med sine 5000 ord var telegrammet det lengste i departementets historie. Men teksten skulle gå inn i historien av helt andre grunner. Kennan argumenterte for at sovjetmarxismen i sin natur var ekspansiv. Året før hadde Sovjet og USA nedkjempet Hitler sammen, men nå mente Kennan at fredelig sameksistens var utenkelig. Sovjets ledere var heldigvis «svært følsomme for maktas logikk», mente han.

Lars Vegstein

Perverst diplomati

11. september 1973 ble Chiles president Salvador Allende styrtet. Militærjuntaen som kastet den demokratisk valgte presidenten, hadde tung støtte fra USA. Henry Kissinger, som var både utenriksminister og nasjonal sikkerhetsrådgiver, deltok aktivt i forberedelsene til kuppet. Kissinger var òg en viktig støttespiller for Augusto Pinochet, generalen som ble diktator etter kuppet. Tre måneder etter kuppet ble Henry Kissinger overrakt Nobels fredspris i London.

Lars Vegstein