Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Fortsatt fart i svingdøra

Etter valget i 2009 trakk tidligere Arbeiderparti-statsråd Bjarne Håkon Hanssen seg fra politikken og dannet PR-byrået First House sammen med en håndfull partikamerater. Den gang skapte overgangen høye bølger. Hvilken informasjon kunne Hansen selge videre til kunder? Kunne han fortsette å pleie vennskap med Ap-topper nå som nettverket hans var til salgs? Debatten raste om karanteneregler, partilojalitet og kundelister. Den dempet seg ikke etter at det i 2010 ble avslørt at Bjarne Håkon Hanssen var med å utforme barnehagekonsernet Espiras kampanje mot regjeringens nye utbytteregler. Plutselig sto han på andre siden i en sentral politisk sak Arbeiderpartiet jobbet med.

«Over­gangen ble sett på som et vanlig jobb-bytte.»

Like høye bølger ble det ikke da André Nerheim i sommer varslet at han starter PR-byrå sammen med Høyres tidligere spinndoktor Peder Egseth. Nerheim har jobbet i LO og Fellesforbundet i en årrekke. Han var rådgiver for Ap-leder Jonas Gahr Støre før valget i 2021. Da han annonserte overgangen på sin Facebook-side, var lykkønskningene unisone fra topper i både Ap og LO. Overgangen ble sett på som et vanlig jobbytte, og at Nerheim gikk i partnerskap med Erna Solbergs tidligere høyre hånd, ytret ingen et negativt ord om. Med unntak av Agnes Nærland Viljugrein, vara på Stortinget for Oslo Arbeiderparti, har knapt noen snakket om problemene med svingdører mellom politikk og PR og at det kan være direkte skadelig for politiske partier at deres profiler selger kunnskap og nettverk opparbeidet i politikken til høystbydende.

Agnes Nærland Viljugreins poeng er at venstresidas samfunnsprosjekt er det motsatte av PR-byråenes forretningsmodell. Det handler å gi folk uten stor pengemakt mulighet til å påvirke samfunnsutviklingen, mens PR-byråene hjelper pengesterke å påvirke politiske prosesser. Det eneste svaret hun har fått, er fra tidligere Ap-folkevalgte Johanne Akerø, som nå jobber i et PR-byrå. Hun er stolt av jobben, fordi «bred politisk påvirkning er sosialdemokrati på sitt beste». Har overgangene til betalt påvirkning blitt så vanlige at knapt noen reagerer lenger?