Leder

Nasjons­bygging

I natt skjer det. 28 år etter at ­italienske Christian Vieri dundret ­gjennom Norges vidåpne midtforsvar og avsluttet vårt siste opphold i fotball-VM, skal det norske herrelandslaget ut i strid igjen i verdens største idretts­turnering. Det er umulig å si hvordan det kommer til å gå med Norge utpå banen de neste ukene, men for den norske nasjonen er mesterskapet allerede en bragd. Ikke på grunn av de talløse ­VM-sangene, utvidede skjenketider eller at ­sportsbutikkene selger landslagsdrakter som aldri før. Det er vanlige folk som har gjort VM til en oppvisning i raus, sunn og inkluderende nasjonsbygging.

«Det er ­tusen gode grunner til å hate fotball.»

I flere måneder har familier, borettslag og idrettsklubber rigget opp partytelt, projektorer, palletribuner og popkornbøtter. De har levert inn tippetips på jobb og i nabolaget, studert sannsynlige lagoppstillinger og pratet altfor mye om hvor ålreite Ståle, Martin og Antonio er. Grunnen til at dette er så verdifullt, er ikke at fotball har iboende kvaliteter som overgår annen idrett eller kultur. Magien ligger simpelthen i at vi gjør det samme som de andre. Vi legger forventninger, frykt og følelser inn i et felles ritual der utfallet er hinsides vår kontroll. Dette fellesskapet er ikke bare harmløst. Det er også åpent for alle nordmenn, også dem uten besteforeldre som gikk på ski. I dagens medievirkelighet er genuint felles kulturopplevelser en sjeldenhet. Når fikk vi sist et tv-øyeblikk som festet seg som en felles referanse for hele nasjonen? Ved midnatt får vi iallfall sjansen.

Dette er selvsagt ikke hele historien. Fra videodømming til overbetalte spillere, 0–0-kamper og Donald Trumps fredspris er det tusen gode grunner til å hate moderne fotball. I sommer risikerer man attpåtil å måtte ligge våken og lytte til brautende fotballfans som knekker enda en øl midt på natta. Fotballfesten vil være ekskluderende for noen, akkurat som 17. mai er en plage for folk som hater korps. Til alle dere som mener at fotballfeber er en sykdom, er det bare å be om unnskyldning på forhånd. Og når det virkelig blir vanskelig å utstå VM-galskapen: Husk at det er fire år til neste gang.

Leder

Frp mot nye høyder

Det fantes lenge en seiglivet myte om at Høyre alltid ville være det ledende partiet på borgerlig side i Norge. Frp kunne snike seg forbi på målingene, ble det sagt, men det var en anomali. Når det politiske systemet befant seg i likevekt, ville Høyre alltid være suverent. I dag kan ingen lenger akseptere den historiefortellingen. I tre av de siste seks stortingvalgene har Frp blitt største parti på blå side, og på målingene er Sylvi Listhaug & Co. dobbelt så store som lillebror Høyre.

USA i 250 år

I dag er det 250 år siden den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet i Philadelphia. Dokumentet slår fast at folkelig støtte er forutsetningen for ethvert politisk styresett. Ledere som ikke respekterer folkeviljen, må kastes. Det er også herfra vi har de bevingede ord om at alle mennesker er født like, og at vi alle har rettigheter som ingen verdslig makt kan ta fra oss: «Blant disse er retten til livet, til friheten og til å søke etter lykken.» Det var et radikalt brudd med den politiske arven fra Europa, der lovens viktigste funksjon var å beskytte eiendomsretten. Det hører med til historien at erklæringen bare beskrev et ideal: Thomas Jefferson, som skrev teksten, eide selv mange hundre slaver. Likevel ble hans ord startskuddet for en politisk hovedstrømning i amerikansk historie.

Ny strategi fra IF Metall

I over 900 dager har svenske arbeidere streiket for å få tariffavtale i Tesla. Veien mot minstelønn, bedre pensjon og forsikringer har vært lang, og er enda ikke over. Den lengste streiken i moderne svensk historie har gått gjennom en rekke faser. Det har vært mektig å følge sympatiaksjonene som de ulike fagforeningene har igangsatt. I svenske havner har Transportarbeiderforbundet blokkert lasting og lossing av Teslas biler, reinholdere har nektet å vaske lokalene til selskapet og elektrikere har slutta å kople til Teslas ladestolper. I fjor høst avsluttet den svenske Riksmekleren foreløpig forsøkene på å komme til enighet mellom partene.