Leder

Bransje­­standard

I går var nesten 50 flyavganger med SAS innstilt, etter at 155 kabinansatte organisert i Parat og Fellesforbundet ble tatt ut i streik. De streikende krever høyere lønn og rett til ytterligere én frihelg i måneden. I dag jobber kabinansatte ofte tre av fire helger. Begynnerlønna er på 311.600 kroner i året, og deretter går de opp ett lønnstrinn annethvert år. Først etter 22 års ansiennitet er en årslønn oppe på 412.600 kroner. Det viser tariffavtalen i SAS, som Aftenposten har tilgang til. Så lav lønn har nesten ingen andre yrker i Norge. Ifølge de streikende i SAS ligger lønna i andre norske flyselskap mellom 10 og 15 prosent høyere, som fortsatt er lavt etter norsk standard. I andre yrker med lav lønn er det også ofte mulig å plusse på lønna med å jobbe skift eller overtid, men ikke i SAS. Ifølge Aftenposten får kabinansatte ikke ekstra betalt for å jobbe helg, kveld eller natt. Overtid slår først inn dersom den ansatte jobber mer enn 47,5 arbeidstimer i løpet av sju kalenderdager. Planlegging av familieliv og fritid kan heller ikke være lett: De som jobber i kabinen, får neste måneds arbeidsplan utlevert først den 15. i måneden før.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Til­bake­slag

I forrige stortingsperiode angrep Høyre frenetisk den daværende Ap/Sp- regjeringen for ikke å satse stort nok og raskt nok på havvind. Nå har pipa fått en annen lyd. Høyre fikk i går flertall i Stortinget for å igangsette en ekstern «kvalitetssikring» og «samfunnsøkonomisk analyse» av havvindprosjektet på Utsira – til tross for at selskapene allerede har fått tildelt areal og er i full gang med prosjekteringen. Utsira Nord Havvind DA, som eies av Equinor og Vårgrønn (Eni og Hitecvision), planlegger for et anlegg med 35 flytende havvindturbiner, med en årlig produksjon på 2 TWh. Utbyggingen av flytende havvind er en stor industriell satsing der Norge har noen åpenbare fordeler. Oljeleverandørindustrien har alle forutsetninger for å bygge installasjoner for flytende havvind. Teknologien som kreves, er mye av den samme som er brukt på flytende oljeplattformer.

Godt budsjett

Søndag kveld ble Arbeiderparti-regjeringen og deres fire støttepartier enige om revidert nasjonalbudsjett. De fem partiene har loset gjennom et budsjett de fleste later til å være stolte av. Det var viktig etter et halvår med mye uro, ikke minst etter at Senterpartiet dannet stortingsflertall med Frp og Høyre om avgiftskutt på bensin og diesel tidligere i år. Slike sidesprang har åpenbart også vært et tema når partiene har satt seg ned sammen. I tillegg til de reine pengeflyttingene har partiene nemlig også avtalt at eventuelle budsjettmessige oppfølginger seinere i 2026 skal «håndteres i kontakt mellom partiene». De fem skal også «søke å finne løsninger sammen» om uro i energimarkedet viser seg å gi ekstraordinært høye priser framover. At slikt samarbeid er viktig, viser det reviderte budsjettet med all tydelighet.

En blindgate

«Arbeiderparti-regjeringens modigste grep ved makta er å ta kontroll over big techs jernklo over våre barn», skrev AUF-leder Gaute Skjervø her i avisa i slutten av april. Regjeringens forslag om å innføre en aldersgrense for sosiale medier på 16 år har vakt jubel blant landets foreldre. Men nå er hele saken i ferd med å kjøre seg fast i norsk embetsverks frykt for å utfordre EU. Det opprinnelige forslaget er kraftig svekket. Aldersgrensa skal bare gjelde «skadelige» sosiale medier og alt gjøres avhengig av en kommende implementering av EUs «Digital Services Act» (DSA), der EU gis eksklusiv myndighet til å håndheve regelverket – ikke norske myndigheter. I mange sammenhenger har det vært sagt at EU vil være en kraftfull aktør for å stekke tekgigantenes makt, men i denne saken er det motsatt. EU hindrer nå Norge i å innføre en effektiv lov.