Leder

Bransje­­standard

Mari Skurdal

I går var nesten 50 flyavganger med SAS innstilt, etter at 155 kabinansatte organisert i Parat og Fellesforbundet ble tatt ut i streik. De streikende krever høyere lønn og rett til ytterligere én frihelg i måneden. I dag jobber kabinansatte ofte tre av fire helger. Begynnerlønna er på 311.600 kroner i året, og deretter går de opp ett lønnstrinn annethvert år. Først etter 22 års ansiennitet er en årslønn oppe på 412.600 kroner. Det viser tariffavtalen i SAS, som Aftenposten har tilgang til. Så lav lønn har nesten ingen andre yrker i Norge. Ifølge de streikende i SAS ligger lønna i andre norske flyselskap mellom 10 og 15 prosent høyere, som fortsatt er lavt etter norsk standard. I andre yrker med lav lønn er det også ofte mulig å plusse på lønna med å jobbe skift eller overtid, men ikke i SAS. Ifølge Aftenposten får kabinansatte ikke ekstra betalt for å jobbe helg, kveld eller natt. Overtid slår først inn dersom den ansatte jobber mer enn 47,5 arbeidstimer i løpet av sju kalenderdager. Planlegging av familieliv og fritid kan heller ikke være lett: De som jobber i kabinen, får neste måneds arbeidsplan utlevert først den 15. i måneden før.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Staten taper i retten

Forrige uke gikk staten på et tap i Høyesterett. Utslippstillatelsen Klima- og miljødepartementet ga selskapet Nordic Mining i 2015, er kjent ugyldig. Dermed er dumpingen av gruveavfall i Førdefjorden ulovlig. Striden står om tolkningen av EUs vanndirektiv, som krever at tiltak som forringer kvaliteten av en vannforekomst, må være begrunnet i tvingende allmenne hensyn. Saken har gått sin gang i det norske rettssystemet etter at Naturvernforbundet og Natur og Ungdom saksøkte staten i 2022, hvor miljøorganisasjonene har fått medhold i Efta-domstolen, Borgarting lagmannsrett og nå til slutt Høyesterett. Saken har flere likheter med Fosen-dommen. Også den handlet om at en statlig myndighet hadde gitt tillatelse til utbygging i strid med internasjonale regler Norge har forpliktet seg til.

Mari Skurdal

Mer ulikhet er feil medisin

Arbeiderpartiets valgkampanje fra i fjor med budskapet «Rentekutt for alle – eller skattekutt for noen få?» har endt opp som et problem for de to profilene som lånte ansikt til plakatene: statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg. Som Torbjørn Røe Isaksen skriver i en kommentar på E24 ga kampanjen «inntrykk av at hvis de fikk fortsette å styre, ville renta gå ned. Mens hvis Frp kom til makta, ble det skattelette bare for noen få». Nå går renta opp samtidig som Ap ligger an til å forlike med høyresida om å redusere formuesskatten, skal vi tro lekkasjene fra Skattekommisjonen. At det gikk den veien, lå i kortene allerede i mandatet, som åpnet for netto skattelettelser. I går sa statsminister Støre dessuten at Ap «alltid er pragmatisk når det gjelder skatt og innretning». Det går et skille i norsk politikk midt i Arbeiderpartiet.

Mari Skurdal

Forlags­krise

«Perfekt lesestoff når verden føles litt absurd», heter det på Solum Bokvennens nettside. Pitsjen viser til en serie Camus-oversettelser, men det er vanskelig ikke å lese den som en kommentar til situasjonen utgiveren selv har havnet i. For forlegger Gunnar Totland må det føles nettopp absurd – og ikke bare «litt» – at det enestående kulturforlaget han har bygget opp gjennom 20 år, plutselig står på konkursens rand. Gjelda er såpass høy at Vigmostad & Bjørke før helga takket nei til å overta hele butikken for én krone. Hvis ikke andre forlagshus kommer på banen, eller en privat mesen slenger ut ei livbøye, vil Totlands livsverk gå under. Det vil være en tragedie for ham personlig, men også for alle forfattere, oversettere og formgivere som har summer utestående hos forlaget. Solum Bokvennen er nok «ulykkelig på sin egen måte», som det heter hos Tolstoj, men ulykkens betingelser deles av alle som prøver å drive et uavhengig forlag i Norge.

Bendik Wold