Leder

Bransje­­standard

Mari Skurdal

I går var nesten 50 flyavganger med SAS innstilt, etter at 155 kabinansatte organisert i Parat og Fellesforbundet ble tatt ut i streik. De streikende krever høyere lønn og rett til ytterligere én frihelg i måneden. I dag jobber kabinansatte ofte tre av fire helger. Begynnerlønna er på 311.600 kroner i året, og deretter går de opp ett lønnstrinn annethvert år. Først etter 22 års ansiennitet er en årslønn oppe på 412.600 kroner. Det viser tariffavtalen i SAS, som Aftenposten har tilgang til. Så lav lønn har nesten ingen andre yrker i Norge. Ifølge de streikende i SAS ligger lønna i andre norske flyselskap mellom 10 og 15 prosent høyere, som fortsatt er lavt etter norsk standard. I andre yrker med lav lønn er det også ofte mulig å plusse på lønna med å jobbe skift eller overtid, men ikke i SAS. Ifølge Aftenposten får kabinansatte ikke ekstra betalt for å jobbe helg, kveld eller natt. Overtid slår først inn dersom den ansatte jobber mer enn 47,5 arbeidstimer i løpet av sju kalenderdager. Planlegging av familieliv og fritid kan heller ikke være lett: De som jobber i kabinen, får neste måneds arbeidsplan utlevert først den 15. i måneden før.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Ansvar for å beskytte

Å følge situasjonen på Gazastripa er som å se på et absurd teater, hvor mening opphører og språket oppløses. Men Gaza er ingen scene, og palestinerne er ikke skuespillere. De er barn, mødre og besteforeldre, leger, lærere og journalister, og akkurat nå er de i veien for Israels hær og ambisjoner – i veien, men uten noen steder å dra. Ord som humanitær mister fullstendig sin mening når en okkupasjonsmakt nekter alle internasjonalt anerkjente nødhjelps­organisasjoner tilgang til en sultende befolkning og i stedet sender inn en bevæpnet gruppe med tidligere soldater og CIA-agenter for å dele ut mat­rasjoner. Organisasjonen har fått navn Gaza Humanitarian Foundation, selv om ingenting ved den følger humanitære prinsipper om nøytralitet, uavhengighet, upartiskhet og humanitet. Den har støtte fra bare to land i verden: Israel og USA.

Mari Skurdal

Norske bygge­klos­ser

Med tanke på hvor mange offentlige bygg som er blitt reist de siste årene, skulle man tro at staten for lengst hadde gjort unna de dummeste nybegynnerfeilene. Dessverre er det ikke slik. Lenge før det første spadestikket er tatt på Ensjø, er NRKs nye kringkastingshus omgitt av misnøye. I slutten av april ble Nordic og Rodeo innstilt som vinnere av arkitektkonkurransen, men konkurrentene som ble innstilt på andre og tredje plass – henholdsvis Snøhetta/Link og BIG/Aart – mener prosessen har vært uryddig. Vinnerteamet har nemlig samarbeidet tett med NRK i sju år. I rolla som «reguleringsarkitekter» har Nordic/Rodeo lagt mange av premissene for konkurransen de selv endte opp med å vinne. Forrige mandag gikk Link til Oslo tingrett og ba om en såkalt midlertidig forføyning.

Bendik Wold

Svekket valgdel­ta­kelse

En undersøkelse utført av Telemarksforsking på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet, omtalt i Nationen, viser lavere deltakelse ved kommunevalg i sammenslåtte kommuner. De kommunene som ble sammenslått, hadde i gjennomsnitt en nedgang på 1,7 prosent i valgdeltakelsen ved lokalvalget i 2023. Tilbakegangen var størst i små kommuner med mindre enn 3000 innbyggere, der den var på hele fire prosent. Rapporten peker på at årsakene til nedgangen i den gjennomsnittlige valgdeltakelsen i sammenslåtte kommuner kan ha sammenheng med en følelse av mindre innflytelse. Dette underbygges med at i kommuner som utgjorde under 20 prosent av innbyggertallet i den nye kommunen, er tilbakegangen betydelig større sammenliknet med kommuner som ikke slo seg sammen. Flere undersøkelser viser at dess mindre kommunene er, dess mer deltar befolkningen i politikk på kommunenivå. Det er kanskje ikke så mange som husker det i dag, men en av begrunnelsene for Solberg-regjeringens kommunereform var styrket lokaldemokrati.

Bjørgulv Braanen