Leder

Bransje­­standard

I går var nesten 50 flyavganger med SAS innstilt, etter at 155 kabinansatte organisert i Parat og Fellesforbundet ble tatt ut i streik. De streikende krever høyere lønn og rett til ytterligere én frihelg i måneden. I dag jobber kabinansatte ofte tre av fire helger. Begynnerlønna er på 311.600 kroner i året, og deretter går de opp ett lønnstrinn annethvert år. Først etter 22 års ansiennitet er en årslønn oppe på 412.600 kroner. Det viser tariffavtalen i SAS, som Aftenposten har tilgang til. Så lav lønn har nesten ingen andre yrker i Norge. Ifølge de streikende i SAS ligger lønna i andre norske flyselskap mellom 10 og 15 prosent høyere, som fortsatt er lavt etter norsk standard. I andre yrker med lav lønn er det også ofte mulig å plusse på lønna med å jobbe skift eller overtid, men ikke i SAS. Ifølge Aftenposten får kabinansatte ikke ekstra betalt for å jobbe helg, kveld eller natt. Overtid slår først inn dersom den ansatte jobber mer enn 47,5 arbeidstimer i løpet av sju kalenderdager. Planlegging av familieliv og fritid kan heller ikke være lett: De som jobber i kabinen, får neste måneds arbeidsplan utlevert først den 15. i måneden før.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Skammelig

USA innførte onsdag sanksjoner mot Francesca Albanese, FNs spesialrapportør i de okkuperte palestinske områdene. Det innebærer blant annet at hennes eiendeler i USA er fryst, og at hun og hennes familie får innreiseforbud i USA. Hvis noen samarbeider med henne, kan de få fengselsstraff. Reaksjonen kommer etter at Albanese la fram en rapport der hun ber verdens land innføre våpenboikott og kutte økonomisk samarbeid med Israel. USAs utenriksminister Marco Rubio sa at sanksjonene ilegges for det han kaller Albaneses «ulovlige og skammelige innsats for å få Den internasjonale straffedomstolen (ICC) til å handle mot USA og mot israelske tjenestemenn, selskaper og ledere». Dette har blitt USAs modus operandi i utenrikspolitikken. De viser ingen respekt for avtaler om folkerett og menneskerettigheter og går heller til direkte angrep på enkeltpersonene som står i spissen for systemene som gir dem motstand.

Regime­skifte

En sein februarkveld i 1946 sendte George Kennan et telegram hjem fra den amerikanske ambassaden i Moskva. Diplomatens melding spredte seg raskt i utenrikstjenesten, hvor den fikk kallenavnet «the long telegram»: Med sine 5000 ord var telegrammet det lengste i departementets historie. Men teksten skulle gå inn i historien av helt andre grunner. Kennan argumenterte for at sovjetmarxismen i sin natur var ekspansiv. Året før hadde Sovjet og USA nedkjempet Hitler sammen, men nå mente Kennan at fredelig sameksistens var utenkelig. Sovjets ledere var heldigvis «svært følsomme for maktas logikk», mente han.

Perverst diplomati

11. september 1973 ble Chiles president Salvador Allende styrtet. Militærjuntaen som kastet den demokratisk valgte presidenten, hadde tung støtte fra USA. Henry Kissinger, som var både utenriksminister og nasjonal sikkerhetsrådgiver, deltok aktivt i forberedelsene til kuppet. Kissinger var òg en viktig støttespiller for Augusto Pinochet, generalen som ble diktator etter kuppet. Tre måneder etter kuppet ble Henry Kissinger overrakt Nobels fredspris i London.