Leder

Milepæl nådd

Bjørgulv Braanen

Årets jordbruksoppgjør er historisk. Bøndenes inntekter blir likestilt med andre lønnstakere. Økonomisk er løftet enda større enn det forrige opptrappingsvedtaket fra 1975, da Stortinget vedtok at inntektene i jordbruket skulle «jamstilles» med inntektene til industriarbeidere. Den såkalte normeringen, som beregner grunnlaget for bøndenes inntekter, var i 1975 på hele 40 prosent, men er nå redusert til det halve. Dermed blir løftet større enn det var forrige gang. Hvis bøndenes inntekter også i fortsettelsen følger lønnsnivået i samfunnet for øvrig, slik landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) har tatt til orde for, kan det virkelig bli historisk.

«Det som er nytt, er Høyres rolle.»

Da Stortinget skulle behandle forslaget om å tette inntektsgapet for tre år siden, oppsto den besynderlige situasjonen at det ble stemt ned av en uhellig allianse av SV, KrF, MDG, Høyre, Frp og Venstre. Tungen på vektskåla ble Sps Per Olaf Lundteigen, som valgte ikke å stemme sammen med egen gruppe fordi han var misfornøyd med beregningsgrunnlaget for bøndenes inntekter. Det gjorde at Ap, Sp, Rødt og Pasientfokus, som ellers ville hatt flertall, ikke fikk gjennom «jamstillingsvedtaket». Landbruksminister Geir Pollestad (Sp) i den daværende Ap/Sp-regjeringen fulgte likevel lojalt opp ambisjonene i opptrappingsplanen, noe som ble fulgt opp av landbruksminister Sandtrøen (Ap) i dagens Ap-regjering. Dermed er en milepæl nådd. For at inntektsutviklingen i jordbruket fortsatt skal holde tritt med resten av samfunnet, kreves en samordning mellom frontfagsoppgjør og jordbruksoppgjør i årene som kommer.

I morgen skal Stortinget behandle jordbruksoppgjøret. Alle de rødgrønne partiene, samt KrF, støtter den framforhandlete avtalen med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Det symboliserer også en tilslutning til «jamstilling» mellom bønder og andre lønnstakere, selv om det eksplisitte vedtaket ikke fikk flertall for tre år siden. Det som er nytt, er Høyres rolle. Frp har hatt for vane å stemme imot, men Høyre har sluttet seg til, ikke minst av hensyn til forhandlingsinstituttet. Nå går Høyre sammen med Frp, i sterk kontrast til det forrige «jamstillingsvedtaket» for 50 år siden, som Willoch-regjeringen lojalt sluttførte på begynnelsen av 1980-tallet.

Leder

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.

Mari Skurdal

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Mari Skurdal

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Mari Skurdal