Leder

Milepæl nådd

Årets jordbruksoppgjør er historisk. Bøndenes inntekter blir likestilt med andre lønnstakere. Økonomisk er løftet enda større enn det forrige opptrappingsvedtaket fra 1975, da Stortinget vedtok at inntektene i jordbruket skulle «jamstilles» med inntektene til industriarbeidere. Den såkalte normeringen, som beregner grunnlaget for bøndenes inntekter, var i 1975 på hele 40 prosent, men er nå redusert til det halve. Dermed blir løftet større enn det var forrige gang. Hvis bøndenes inntekter også i fortsettelsen følger lønnsnivået i samfunnet for øvrig, slik landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap) har tatt til orde for, kan det virkelig bli historisk.

«Det som er nytt, er Høyres rolle.»

Da Stortinget skulle behandle forslaget om å tette inntektsgapet for tre år siden, oppsto den besynderlige situasjonen at det ble stemt ned av en uhellig allianse av SV, KrF, MDG, Høyre, Frp og Venstre. Tungen på vektskåla ble Sps Per Olaf Lundteigen, som valgte ikke å stemme sammen med egen gruppe fordi han var misfornøyd med beregningsgrunnlaget for bøndenes inntekter. Det gjorde at Ap, Sp, Rødt og Pasientfokus, som ellers ville hatt flertall, ikke fikk gjennom «jamstillingsvedtaket». Landbruksminister Geir Pollestad (Sp) i den daværende Ap/Sp-regjeringen fulgte likevel lojalt opp ambisjonene i opptrappingsplanen, noe som ble fulgt opp av landbruksminister Sandtrøen (Ap) i dagens Ap-regjering. Dermed er en milepæl nådd. For at inntektsutviklingen i jordbruket fortsatt skal holde tritt med resten av samfunnet, kreves en samordning mellom frontfagsoppgjør og jordbruksoppgjør i årene som kommer.

I morgen skal Stortinget behandle jordbruksoppgjøret. Alle de rødgrønne partiene, samt KrF, støtter den framforhandlete avtalen med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Det symboliserer også en tilslutning til «jamstilling» mellom bønder og andre lønnstakere, selv om det eksplisitte vedtaket ikke fikk flertall for tre år siden. Det som er nytt, er Høyres rolle. Frp har hatt for vane å stemme imot, men Høyre har sluttet seg til, ikke minst av hensyn til forhandlingsinstituttet. Nå går Høyre sammen med Frp, i sterk kontrast til det forrige «jamstillingsvedtaket» for 50 år siden, som Willoch-regjeringen lojalt sluttførte på begynnelsen av 1980-tallet.

Leder

Felles beste

De siste ti årene har det vært 50 ­prosent økning i antall barn som går på en privateid skole, melder NRK. I dag går 5 prosent av alle grunnskoleelever i Norge på en privatskole, og andelen er størst på ungdomstrinnet. På videregående skole går nå hver tiende ungdom på en privatskole. Selv om tallene ennå ikke er store, er trenden urovekkende. En sterk offentlig fellesskole er avhengig av at de aller fleste slutter opp om den. Det er også fornuftig at offentlige penger brukt på skole går til et godt undervisningstilbud og ikke til private formuer.

Råvare­imperialist

At USAs president Donald Trump er ute etter kontroll over forekomster av olje, gass og viktige mineraler, bør ikke overraske noen. Det har han snakket åpent om helt siden før han ble innsatt første gang. Hans kritikk av Irak-krigen handlet for eksempel ikke bare om at det var et meningsløst felttog på andre siden av jorda, men også om at USA ikke tok kontroll over landets oljeressurser i samme slengen. Allerede i 2015 sa han til kanalen ABC at USA burde tatt olja, og at det ikke var å anse som et tyveri engang, men bare kompensasjon for krigføringen. Mens flere av hans ideologiske kampfeller snakket om vanstyret i Venezuela som et politisk problem, var Trump mer rett fram: Han mente nasjonaliseringen av olja, som skjedde flere tiår før Hugo Chávez kom til makta, var å anse som et tyveri. Verdens oljereserver tilhører USA, ifølge Trump. Den enorme oljeavtalen Trump-administrasjonen har inngått med sitt marionettstyre i Venezuela, passer perfekt inn i dette bildet.

Bøllete

En rar side ved norsk EU-debatt er at de aller dystreste framstillingene av EU og EUs politikk overfor omverdenen paradoksalt nok ofte framføres av tilhengere av norsk EU-medlemskap. For eksempel når det går diskusjoner om EØS-avtalen, kan de som argumenterer mot EØS få høre at uten EØS, ville vi bli møtt med hardhendt handels­krig og tunge sanksjoner fra EU-hold. Logikken blir da at Norge er nødt til å godta å innføre store mengder politikk og regelverk bestemt i EU, om ikke EU skal straffe oss hardt. Den samme logikken har også gjort seg gjeldende i diskusjonen om tollen norsk ferrolegeringsindustri har blitt utsatt for fra EU. Venstre-leder Guri Melby mente for eksempel at EUs straffetiltak var et argument for at Norge burde inn i EU. Når norske politikere diskuterer amerikansk handelspolitikk, gjelder derimot motsatt logikk. I det siste har mange tegnet helteportretter av Canadas statsminister Mark Carney.