Leder

La stå!

Bjørgulv Braanen

I Nord-Norge går diskusjonen om man skal rive krigsminnesmerker som er reist til minne om partisaner og Den røde armés innsats for frigjøringen av Øst-Finnmark. Professor i russisk historie Kari Aga Myklebost har vist hvordan slike minnesmerker inngår som en del av russisk propaganda og infiltrasjon. I et innlegg i Dagsavisen skriver hun at monumentene har vært brukt til å propagandere «Kremls utenrikspolitiske narrativ». Ved å spille på eksisterende fortellinger om at nordnorske interesser overses av Oslo og at nordnorsk krigshistorie er stemoderlig behandlet, skal de russiske aktørene ha bygd nettverk og sympati i Øst-Finnmark.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Høyt spill om freds­pri­sen

I morgen kunngjør den norske Nobelkomiteen hvem som tildeles årets fredspris. Navnet på den som higer aller mest etter prisen, kjenner de fleste. USAs president Donald Trump prater på inn- og utpust om at han er den eneste virkelig verdige vinneren av årets pris. Trump hevder å ha fått på plass åtte fredsavtaler i sine første åtte måneder som president. Han er nominert av partene i to av konfliktene han hevder å ha løst: Pakistan og Israel. Begge landene trenger å være på godsida til den amerikanske presidenten.

Mari Skurdal

Brann­stif­tere

Det er ingen tvil om at Vebjørn Selbekk, som trykket muhammedkarikaturene i Magazinet i 2006, ikke fikk den støtta og beskyttelsen han og hans familie trengte. Han mottok dødstrusler, familien måtte nærmeste evakuere og barna lærte seg å se under bilen før de satte seg inn. Spesielt Redaktørforeningen viste seg ikke oppgaven voksen. Likevel tar Selbekk feil når han i Aftenposten hevder at danskene taklet krisa bedre enn Norge. I Danmark var det et ekstremt harskt debattklima, som Jyllands-Postens publisering var en integrert del av. «Det var en målrettet, bevisst provokasjon», sier islamforsker Jørgen Bæk Simonsen til Weekendavisen. Og Islamsk Trossamfund lot seg provosere.

Bjørgulv Braanen

To år etter 7. oktober

For to år siden tok soldater fra Hamas og andre militante grupper seg over grensegjerdet rundt Gaza og strømmet inn i kibbutzer, militærposter og en musikkfestival i Israel. De drepte mer enn 1200 israelere, voldtok kvinner og tok 250 personer som gisler. Kort tid etter angrepet besøkte USAs daværende president Joe Biden Israel. Han overleverte kondolanser, men kom også med en advarsel til Israels statsminister Benjamin Netanyahu: «Vær forsiktig: Samtidig som du kjenner raseriet, ikke la det oppsluke deg. Etter 11. september var vi rasende i USA.

Mari Skurdal