I Nord-Norge går diskusjonen om man skal rive krigsminnesmerker som er reist til minne om partisaner og Den røde armés innsats for frigjøringen av Øst-Finnmark. Professor i russisk historie Kari Aga Myklebost har vist hvordan slike minnesmerker inngår som en del av russisk propaganda og infiltrasjon. I et innlegg i Dagsavisen skriver hun at monumentene har vært brukt til å propagandere «Kremls utenrikspolitiske narrativ». Ved å spille på eksisterende fortellinger om at nordnorske interesser overses av Oslo og at nordnorsk krigshistorie er stemoderlig behandlet, skal de russiske aktørene ha bygd nettverk og sympati i Øst-Finnmark.
«Narrativet blir ikke borte selv om man river hvert eneste krigsminnesmerke.»
Det er vanskelig å vurdere om Putin-regimet har bygd opp «nettverk og sympati i Øst-Finnmark». Det generelle inntrykket er vel at motstanden mot Russlands invasjon av Ukraina er like sterk i nord som i resten av landet. Legitimering av krigen må uansett møtes i den offentlige debatten, uansett hvor den måtte dukke opp. Det russiske narrativet blir ikke borte selv om hvert eneste krigsminnesmerke i Norge rives. I det hele tatt er det grunn til å opptre med forsiktighet med å fjerne monumenter som har stått i lang tid og som betyr mye for mange, for eksempel partisanenes etterlatte eller blant dem som husker jubelen i tunnelen i Bjørnevatn da sovjetiske soldater kom og fortalte at de tyske styrkene hadde forlatt området.
Noen av disse støttene er reist på initiativ av russiske og sovjetiske myndigheter eller veteranforeninger. Men propagandakrigen skjer ikke bare ved monumenter som er satt opp på russisk initiativ, men også ved nasjonale minnesmerker, som frigjøringsmonumentet i Kirkenes, som ble reist som felles norsk-sovjetisk minne for å hedre Den røde armés innsats. Her kan det også bli ampert, som det ble 25. oktober i fjor, da ordføreren i Sør-Varanger hadde lagt ned krans om morgenen. Etter et par timer la den russiske generalkonsulen ned krans samme sted, men slik at den dekte over deler av kommunens. Russisk propaganda og maktmisbruk bør fordømmes, men monumenter som er reist for å hedre soldater og partisaners innsats, bør i størst mulig grad bli stående.
