Viser til lederen i Klassekampen 19. august. Den sier at jeg foreslår å innføre en karensdag. Det er feil. Det har jeg aldri sagt og aldri ment.
Sist uke ga jeg et intervju til NRK Dagsrevyen som handlet om forskjellene mellom arbeidslivet i Norge og Sverige. I intervjuet beskrev jeg de faktiske forskjellene i ordninger mellom de to landene, jeg tok ikke stilling til ordningene. I den sammenheng nevnte jeg karensdager som et faktapunkt om forskjellene.
Jeg ble spurt av NRK hva jeg synes om karensdager, og svarte da at jeg ikke har noen holdning til det, fordi karensdager ikke påvirker langtidssykefraværet. Som selskapseier er jeg langt mer opptatt av langtidsfraværet og de som har falt helt utenfor arbeidslivet, enn av om ansatte har syv eller tolv sykedager i året. Det er langtidssykefraværet som er et samfunnsproblem, og det strekker seg langt utenfor mine selskaper og bransjene jeg er i.
8. august la Nav fram nye tall på hvor mange som står utenfor arbeidslivet i Norge. Tallene viser at 685.000 mennesker i Norge i alderen 20–66 år står helt utenfor arbeidslivet i dag. Det tilsvarer 1 av 5 i yrkesaktiv alder. Tallene inkluderer ikke de som studerer eller er registrert som arbeidsledige. Det er dette tallet som bekymrer meg, ikke korttidsfraværet. Dette sa jeg også i intervjuet med NRK Dagsrevyen.
Det er ikke mitt ansvar, men politikernes ansvar å finne ordninger som påvirker fravær og utenforskap i arbeidslivet. Derfor ønsker jeg ikke å ta del i noen debatt om karensdagene.