Leder

Ideologiske blindsoner

Mari Skurdal

I september 2022 våknet verden til nyheten om flere undersjøiske eksplosjoner utenfor øya Bornholm i Østersjøen. Eksplosjonene hadde rammet gassrørledningene Nord Stream 1 og 2, som var bygget for å frakte russisk gass fra Russland til Tyskland. Det tok ikke lang tid før spekulasjonene startet om hvem som sto bak. Høyskolelektor Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen pekte raskt på Russland, og tidligere forsvarssjef Harald Sunde forklarte at sabotasjen på gassledningen kunne være ledd i et russisk forsøk på å splitte Vesten. Først etter flere måneder ble det avdekket at amerikansk etterretning trodde ukrainere sto bak sprengingen. Sporet er fulgt opp av den tyske etterforskningen av hendelsen. Tidligere i sommer etterlyste en tysk domstol en 44 år gammel ukrainsk dykker­instruktør mistenkt for sabotasjen, skrev avisene Expressen, Die Zeit og Süddeutsche Zeitung i går.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.

Bendik Wold

Uholdbart

Den israelske avisa Haaretz rapporterer om utbredt palestinsk frykt og fortvilelse etter de siste ukers voldelige sammenstøt på den okkuperte Vestbredden. Israels forsvarsminister har beordret hæren til å ta kontroll over nok en flyktningleir i området, samtidig som de daglige angrepene fra bosettere fortsetter. Da den israelske hæren gikk inn i tre leire i området i januar, jevnet de hus med jorda og ødela infrastruktur. Titusener ble hjemløse. En beboer i en leir sier til Haaretz at de ikke aner hvor de skal huse palestinerne som nå mister hjemmene sine. En annen fortviler fordi verdenssamfunnet ikke følger opp sine fordømmelser, slik at israelske myndigheter ser at de slipper unna med å ta over stadig mer av Vestbredden. Sannheten er dessverre at det også skorter på fordømmelser, med unntak av de faste menneskerettsorganisasjonene og en enslig uttalelse fra Canada.

Mari Skurdal

Kampen er ikke over

I går holdt AUF-leder Gaute Skjervø åpningstalen på årets Utøyafestival, som organisasjonens sommerleir nå blir kalt. Skjervø, som går av i oktober, vil bli den siste AUF-lederen som opplevde terroren på Utøya for 15 år siden. Den erfaringen snakket han om i en sterk og rørende episode i NRK-programmet «Sommer i P2» på årsdagen forrige uke. I talen til sommerleirungdommene i går snakket han om de 69 som ble drept på Utøya i 2011. «De er borte. Stjålet fra oss av en høyreekstrem terrorist.

Mari Skurdal