Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Ideologiske blindsoner

I september 2022 våknet verden til nyheten om flere undersjøiske eksplosjoner utenfor øya Bornholm i Østersjøen. Eksplosjonene hadde rammet gassrørledningene Nord Stream 1 og 2, som var bygget for å frakte russisk gass fra Russland til Tyskland. Det tok ikke lang tid før spekulasjonene startet om hvem som sto bak. Høyskolelektor Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen pekte raskt på Russland, og tidligere forsvarssjef Harald Sunde forklarte at sabotasjen på gassledningen kunne være ledd i et russisk forsøk på å splitte Vesten. Først etter flere måneder ble det avdekket at amerikansk etterretning trodde ukrainere sto bak sprengingen. Sporet er fulgt opp av den tyske etterforskningen av hendelsen. Tidligere i sommer etterlyste en tysk domstol en 44 år gammel ukrainsk dykker­instruktør mistenkt for sabotasjen, skrev avisene Expressen, Die Zeit og Süddeutsche Zeitung i går.

«Frykten for utenlandsk påvirkning har ført til feilvurderinger.»

Hva som til slutt vil stå igjen som den endelige sannheten om sabotasjen i Østersjøen, gjenstår å se. Etterforskningen er ikke ferdig. Likevel har det blitt tynnere i rekkene av analytikere som peker på Russland som den skyldige. Ingen beviser støtter heller opp om gravejournalisten Seymour Hersh sin påstand om at det var USA som sto bak, godt hjulpet av Norge. Den siste utviklingen i etterforskningen av Nord Stream-sabotasjen er en betimelig påminnelse om viktigheten av undersøkelser. I oppjagede tider er det lett å la seg styre av underliggende sympatier og fordommer.

Også politisk hensyntagen kan skygge for breiere undersøkelser av fakta. Det så vi seinest under koronapandemien, hvor forskere og faktasjekkere nærmest samstemt avviste at viruset kunne ha lekket fra et laboratorium i Wuhan i Kina. I dag utelukker få at hypotesen kan være riktig. Frykten for utenlandsk påvirkning har også ført til feilvurderinger hos seriøse avisredaksjoner, som den blanke avvisningen av at lekkede e-poster fra Joe Bidens sønn var ekte vare i opptakten til presidentvalget i 2020. Både forskning og journalistikk har ideologiske blindsoner. Den siste tids avsløringer bør føre til skjerpet årvåkenhet for eget trangsyn.