Markedsøkonomien er et system i stadig utvikling. De siste tiårene har digitalisering skapt nye og kraftfulle muligheter for manipulasjon og binding. Hvis jeg skulle skrevet dagbok om mitt liv som forbruker, kunne dette vært et lite utdrag:
- Våkner til en regning fra sameiets tidligere internett og tv-leverandør. Men sameiet sentralt har jo byttet til et annet selskap? Hjelper ikke, det gamle (ikke virksomme) abonnementet fortsetter å løpe inntil jeg aktivt sier det opp. Oppsigelsestida er en måned, og jeg må pent betale.
- Må ta et tog fra Oslo til Hamar. Møtet ble flyttet i går. Billetten koster over 400 kroner en vei. Fordi jeg bestiller seint. NSB har blitt til Vy, et bemanningsselskap som leier tog av et annet selskap. Spisskompetansen nå ser ut til å være dynamisk prising.
- Slankeappen min – som jeg allerede betaler dyrt for – har brått blitt full av reklame. Må nennsomt skrolle meg forbi for ikke å trykke på tilbud om plastisk kirurgi før jeg kan lese av kaloriinnholdet i maten jeg nettopp har lagt inn. For å slippe må jeg oppgradere til «premium». Jeg aner ikke hvordan jeg sier opp denne appen. Informasjon om det ligger ikke lett tilgjengelig på nettsiden deres. Jeg tror kanskje jeg må ta det direkte med banken som utsteder kredittkortet mitt.
- Oppdager at sønnen min har brukt et ikke-trivielt beløp på fotballspillet som fyller ettermiddagene hans. De får unge til å legge inn foreldres kredittkort for deretter å selge dem «bedre» digitale spillere som hjelper ham å vinne.
- Leser en bok om algoritmer. Kommer over et case om hvordan psykometriske data samlet inn gjennom sosiale medier brukes til å rette markedsføring mot det algoritmen forteller dem er deprimerte personer. De samme personene ringes opp og tilbys livsendrende tiltak, for eksempel dyre og dårlige utdannelser ved et dyrt og dårlig «universitet».
- En nettbutikk som kjenner min smak i jeans, sender meg en rabattkupong. Jeg aner ikke om prisen på buksene som møter meg der inne, er satt opp bare for meg slik at ny pris minus rabatt blir den samme som den ville vært uten kupong.
En gang i tiden var kundelojalitet det endelige målet for markedsførere. Lojalitet kan skapes gjennom god kvalitet, eller – ofte mer treffende – gjennom å skape et inntrykk av god kvalitet. For 20 år siden snakket vi mye om «brands» og merkevarer. Fenomenet lever i beste velgående.
Likevel, i dag er det store målet å få oss til å abonnere. Et mindre beløp betalt en gang i måneden av en som kanskje glemmer å si opp, er bedre enn ett stort. De digitale gigantene har gått foran. Apple tar seg betalt for å lagre bildene våre. Strømmetjenestene finner stadig nye måter å splitte og pakke produktene sine. Bilindustrien kommer halsende etter. Du eier kanskje metallet, glasset og gummien i bilen din, men programvaren vil de i økende grad at du skal abonnere på. Ekstra gode lys? Betal ekstra. Når kommer det første forsøket på å få meg til å abonnere på bilens bremsefunksjon?
Hva betyr alt dette? Vi kan tenke på det som et personlig valg. For meg er det for seint. Jeg er blitt småparanoid. Mitt liv er allerede fylt med transaksjonsrelatert gruff. Men andre som ikke har brukt (arbeids)tiden sin på å analysere markedsøkonomien, kan forsøke å gi blaffen. Det koster for mye å tenke på hva, hvorfor og hvordan alt ting koster. Mange av oss er rike nok til å velge å la være.
Om borgerne gir opp, kunne vi kanskje få en offensiv i forbrukerpolitikken? Staten har sviktet når den har latt overgangen til elbiler bli til et kaotisk app-helvete i stedet for enkle kortbaserte systemer. Og staten har sviktet grovt når spillprodusenter får lov til å manipulere barna mine.
Vi bør også slutte å snakke om markeder på den inderlig naive måten Civita og hovedstrømmen i det politisk-økonomiske ordskiftet legger opp til. Det handler ikke primært om suverene forbrukere som sikrer kvalitet og riktig pris gjennom å velge og velge bort. Vi trenger forskning og utdanning med et skarpt søkelys på maktbruk i markeder. På forskjellen mellom verdiskaping og verdiuthenting. Det har vi ikke i dag. I stedet har vi siviløkonomfabrikker som utdanner folk i «revenue management», dynamisk prising og digital markedsføring.
Endelig bør markedsøkonomiens moderne realiteter påvirke diskusjonen om privatisering av velferd. Jeg er skeptisk til å overlate omsorg og helse til aktører hvis første instinkt er å tenke manipulasjon, binding i aksjonærverdiens tjeneste.