Leder

Intellektuell debatt

Da sommeren ennå var ung, stilte Klassekampen spørsmålet «Hvem er klokest i landet her?» i en overskrift. Anledningen var at vi børstet støvet av Dagbladets kåring fra 2005 av Norges ti viktigste intellektuelle. Vi har fått innspill fra de ti som Dagbladet utpekte den gang, drøftet et stort persongalleri i avisas jury, og gjennom sommeren har vi i tur og orden presentert ti nordmenn som på hvert sitt vis utmerker seg som intellektuell i 2024. Om disse ti er Norges klokeste, kan selvsagt diskuteres – og det var også litt av poenget.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Leder

En edgelord i Det hvite hus

De nye herrene i Det hvite hus er tungt inspirert av høyreorientert internettkultur. Den siste KI-genererte ­videoen publisert på den offisielle Instagram-kontoen til Donald Trump viser at det ikke lenger fins noe nedre grense for hvor grotesk humor presidenten nedlater seg til. Videoen viser et utbombet Gaza, hvor barn leter etter mat i ruinene. Men gjennom en tunnel ankommer de «Trump Gaza», en grell visualisering av det Middelhavets riviera Trump fablet om i møtet med Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Her ligger yachtene langs hvite strender, hvor en solbrun Elon Musk danser med dollar regnende over seg. Trump og Netan­yahu skåler fra bassengkantens solstoler, mens det selges gullstatuetter av USAs president i suvenirbutikkene.

Freds­av­tale nærmer seg

Frankrikes Emmanuel Macron hadde mandag samtaler med Donald Trump i Washington, og i morgen kommer Storbritannias Keir Starmer. Om kort tid dukker også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj opp i Washington for å underskrive en avtale om mineraler og sjeldne jordarter. Samtidig har Trump løpende samtaler og avklaringer med Vladimir Putin. Nå skjer mye raskt, og en avtale kan være rett rundt hjørnet. Uansett hva vi ellers måtte mene om Trump, er det viktig å få en slutt på den ødeleggende krigen, forutsatt at Ukraina får en sikkerhetsgaranti og sikres suverenitet. Som Matthew Blackburn og Fabian Heffermehl skrev i Klassekampen i forrige uke, er ikke varig fred i Europa mulig uten russisk medvirkning. Fortsatt krig kunne hatt noe for seg hvis det var mulig å se for seg at Ukraina skulle vinne krigen og gjenerobre tapt territorium.

Politiske jordskjelv

At fattige historisk har sluttet opp om venstresida og rike om høyresida, er vel kjent. Fattige i distriktene stemmer likevel ikke alltid sammenfallende med fattige i byene, viser den nyeste boka til økonomene Thomas Piketty og Julia Cagé, som undersøker 233 års fransk stemmegivning. Over hele Europa ser vi nå at distriktsbefolkning med lav inntekt og kort utdanning slutter opp om populistiske høyrepartier, snarere enn å gjøre felles sak med byfolk med lik størrelse på lommeboka. I Norge har konfliktlinja vært kjent gjennom begrepene sentrum og periferi, som samfunnsforskeren Stein Rokkan i sin tid introduserte. Søndagens valg i Tyskland faller inn i det samme mønsteret de franske økonomene beskriver. Alternativ for Tyskland (AFD) gjør et knallsterkt valg med 20,8 prosent av stemmene. De har sterkest oppslutning i tidligere Øst-Tyskland, hvor partiet i enkelte kretser får mer enn 40 prosent av stemmene.