Leder

Kjønnsgap

Mari Skurdal

I VGs statsministermåling stikker Ap-leder Jonas Gahr Støre ikke overraskende av med seieren. I takt med at Arbeiderpartiets oppslutning har steget etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, har Støres popularitet vokst. 41 prosent vil ha ham som statsminister, og han har god margin til Høyre-leder Erna Solberg (27 prosent) og Frp-leder Sylvi Listhaug (20 prosent). Én gruppe skiller seg likevel ut: unge menn. 43 prosent av menn under 30 år støtter Listhaug som statsminister, mens bare 20 prosent av dem peker på Støre. For kvinner under 30 år er bildet motsatt: Av dem ønsker 52 prosent Støre som statsminister etter valget til høsten, og bare 9 prosent av dem vil ha Listhaug i samme posisjon.

«Unge ­mennesker stemmer i økende grad på ytre høyre.»

Skillene i politiske preferanser mellom unge menn og kvinner ser dermed ut til å ha bitt seg fast. Ifølge Respons-tallknuser Thore Gard Olaussen, som VG har intervjuet, øker også polariseringen mellom kjønnene. «Det har vært forskjeller, det har vi sett lenge. Men såpass store forskjeller har vi ikke opplevd – det ser ut til at det bare har blitt forsterket mer og mer», sier han. Mønsteret er gjenkjennelig fra valg andre steder i den vestlige verden. Unge mennesker stemmer i økende grad på ytre høyre-partier, og de unge mennene gjør det i særdeleshet. I Storbritannia oppgir dobbelt så mange gutter som jenter at de vil stemme på Nigel Faranges parti Reform. I fjorårets valg til EU-parlamentet vant den populistiske høyresida fram i land som Tyskland, Italia, Frankrike og Spania. Framgangen kom i all hovedsak fordi unge menn stemte på disse partiene. En undersøkelse anslår at 21 prosent av unge europeiske menn stemte på høyrepopulistiske partier, mot 14 prosent av unge kvinner.

En del politiske saker ser ut til å appellere særskilt til yngre menn, som krav om lavere skatter og mindre statlig regulering. Valgforskere peker også på at i gruppene under 30 år er Tiktok en av de største plattformene, og der er algoritmene stilt inn slik at menn og kvinner får opp helt ulikt innhold. Så er spørsmålet om det er påvirkning fra sosiale medier som er årsak til kjønnsgapet, eller om kvinner og menn rett og slett er blitt mer politisk uenige.

Leder

Skattekutt?

Arbeiderpartiet har lansert skattekutt som oppskriften for å møte folks bekymringer med dyrtid og økt rente. Skattepolitikken er det sentrale redskapet for omfordeling, men det er et åpent spørsmål hvor effektivt det lindrer effekten av den sterke prisveksten, som vi har sett på strøm, mat og drivstoff. Hvis målet er å hjelpe dem som virkelig trenger det, kan avgiftskutt, prisregulering eller endring av Norges Banks mandat og rentepolitikk være vel så effektivt som breie – og marginale – kutt i inntektsskatten. For familier som sliter med å få endene til å møtes, handler det om balansen mellom inntektene på den ene sida og de løpende utgiftene på den andre. Det gjelder å ha penger nok til å betale de viktigste regningene – til bolig, energi og mat. Å øke inntektene, som har skjedd i de siste lønnsoppgjørene, har vært svært positivt, det samme har reduserte utgifter til barnehage og skolefritidsordning. Men like viktig er det å gjøre noe med de store utgiftsdriverne.

Bjørgulv Braanen

Nytt, norsk Klondyke

Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.

Mari Skurdal

Kunsten å si ja

Onsdag legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Helt siden han overtok nøklene til Finansdepartementet i fjor, har Stoltenberg strødd om seg med formaninger om forsiktig offentlig pengebruk. I et intervju med Aftenposten trekker han fram inflasjon, økte renter og stor fallhøyde i aksjemarkedene som de mest akutte grunnene til å stramme inn i år. «Hva den neste krisen blir, eller når den kommer, vet vi ikke, men det er åpenbart godt å ha en buffer. Derfor holder vi litt igjen,» sier Stoltenberg. Signalene gir lite håp om nye velferdssatsinger eller spennende politiske eksperimenter i ukas budsjett. Blant embetsfolk i Finansdepartementet finnes et uoffisielt motto som brukes mot lobbyister og overambisiøse politikere: «Si nei før du sier hei».

Lars Vegstein