Leder

Kjønnsgap

I VGs statsministermåling stikker Ap-leder Jonas Gahr Støre ikke overraskende av med seieren. I takt med at Arbeiderpartiets oppslutning har steget etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, har Støres popularitet vokst. 41 prosent vil ha ham som statsminister, og han har god margin til Høyre-leder Erna Solberg (27 prosent) og Frp-leder Sylvi Listhaug (20 prosent). Én gruppe skiller seg likevel ut: unge menn. 43 prosent av menn under 30 år støtter Listhaug som statsminister, mens bare 20 prosent av dem peker på Støre. For kvinner under 30 år er bildet motsatt: Av dem ønsker 52 prosent Støre som statsminister etter valget til høsten, og bare 9 prosent av dem vil ha Listhaug i samme posisjon.

«Unge ­mennesker stemmer i økende grad på ytre høyre.»

Skillene i politiske preferanser mellom unge menn og kvinner ser dermed ut til å ha bitt seg fast. Ifølge Respons-tallknuser Thore Gard Olaussen, som VG har intervjuet, øker også polariseringen mellom kjønnene. «Det har vært forskjeller, det har vi sett lenge. Men såpass store forskjeller har vi ikke opplevd – det ser ut til at det bare har blitt forsterket mer og mer», sier han. Mønsteret er gjenkjennelig fra valg andre steder i den vestlige verden. Unge mennesker stemmer i økende grad på ytre høyre-partier, og de unge mennene gjør det i særdeleshet. I Storbritannia oppgir dobbelt så mange gutter som jenter at de vil stemme på Nigel Faranges parti Reform. I fjorårets valg til EU-parlamentet vant den populistiske høyresida fram i land som Tyskland, Italia, Frankrike og Spania. Framgangen kom i all hovedsak fordi unge menn stemte på disse partiene. En undersøkelse anslår at 21 prosent av unge europeiske menn stemte på høyrepopulistiske partier, mot 14 prosent av unge kvinner.

En del politiske saker ser ut til å appellere særskilt til yngre menn, som krav om lavere skatter og mindre statlig regulering. Valgforskere peker også på at i gruppene under 30 år er Tiktok en av de største plattformene, og der er algoritmene stilt inn slik at menn og kvinner får opp helt ulikt innhold. Så er spørsmålet om det er påvirkning fra sosiale medier som er årsak til kjønnsgapet, eller om kvinner og menn rett og slett er blitt mer politisk uenige.

Leder

Ordre fra USA

Dropp rettsprosessen mot Jair Bolsonaro, eller merk konsekvensene: Det var nærmest slik man kunne tolke USAs president Donald Trump brev med en tolltrussel på 50 prosent til Brasils president Lula Da Silva onsdag forrige uke. Han listet riktignok opp flere grunner til at han ville innføre en så høy toll på varer fra Brasil. Men brevet til Lula, som han publiserte selv på Truth Social, var innledet med den pågående retts­saken mot Bolsonaro. Trump mener det foregår en «heksejakt» mot høyre­populisten. Mannen Trump forsvarer så heftig, står tiltalt for å ha ledet an i et kuppforsøk for å beholde makta etter valg­nederlaget mot venstreorienterte Lula. 8. januar 2023, en uke etter at Lula tiltrådte som president, stormet tusenvis av Bolsonaro-støttespillere presidentpalasset, nasjonalforsamlingen og høyesterett – ikke så ulikt hvordan Trump-tilhengerne stormet den amerikanske ­kongressen i januar 2021.

Skammelig

USA innførte onsdag sanksjoner mot Francesca Albanese, FNs spesialrapportør i de okkuperte palestinske områdene. Det innebærer blant annet at hennes eiendeler i USA er fryst, og at hun og hennes familie får innreiseforbud i USA. Hvis noen samarbeider med henne, kan de få fengselsstraff. Reaksjonen kommer etter at Albanese la fram en rapport der hun ber verdens land innføre våpenboikott og kutte økonomisk samarbeid med Israel. USAs utenriksminister Marco Rubio sa at sanksjonene ilegges for det han kaller Albaneses «ulovlige og skammelige innsats for å få Den internasjonale straffedomstolen (ICC) til å handle mot USA og mot israelske tjenestemenn, selskaper og ledere». Dette har blitt USAs modus operandi i utenrikspolitikken. De viser ingen respekt for avtaler om folkerett og menneskerettigheter og går heller til direkte angrep på enkeltpersonene som står i spissen for systemene som gir dem motstand.

Regime­skifte

En sein februarkveld i 1946 sendte George Kennan et telegram hjem fra den amerikanske ambassaden i Moskva. Diplomatens melding spredte seg raskt i utenrikstjenesten, hvor den fikk kallenavnet «the long telegram»: Med sine 5000 ord var telegrammet det lengste i departementets historie. Men teksten skulle gå inn i historien av helt andre grunner. Kennan argumenterte for at sovjetmarxismen i sin natur var ekspansiv. Året før hadde Sovjet og USA nedkjempet Hitler sammen, men nå mente Kennan at fredelig sameksistens var utenkelig. Sovjets ledere var heldigvis «svært følsomme for maktas logikk», mente han.