Leder

Kjønnsgap

I VGs statsministermåling stikker Ap-leder Jonas Gahr Støre ikke overraskende av med seieren. I takt med at Arbeiderpartiets oppslutning har steget etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, har Støres popularitet vokst. 41 prosent vil ha ham som statsminister, og han har god margin til Høyre-leder Erna Solberg (27 prosent) og Frp-leder Sylvi Listhaug (20 prosent). Én gruppe skiller seg likevel ut: unge menn. 43 prosent av menn under 30 år støtter Listhaug som statsminister, mens bare 20 prosent av dem peker på Støre. For kvinner under 30 år er bildet motsatt: Av dem ønsker 52 prosent Støre som statsminister etter valget til høsten, og bare 9 prosent av dem vil ha Listhaug i samme posisjon.

«Unge ­mennesker stemmer i økende grad på ytre høyre.»

Skillene i politiske preferanser mellom unge menn og kvinner ser dermed ut til å ha bitt seg fast. Ifølge Respons-tallknuser Thore Gard Olaussen, som VG har intervjuet, øker også polariseringen mellom kjønnene. «Det har vært forskjeller, det har vi sett lenge. Men såpass store forskjeller har vi ikke opplevd – det ser ut til at det bare har blitt forsterket mer og mer», sier han. Mønsteret er gjenkjennelig fra valg andre steder i den vestlige verden. Unge mennesker stemmer i økende grad på ytre høyre-partier, og de unge mennene gjør det i særdeleshet. I Storbritannia oppgir dobbelt så mange gutter som jenter at de vil stemme på Nigel Faranges parti Reform. I fjorårets valg til EU-parlamentet vant den populistiske høyresida fram i land som Tyskland, Italia, Frankrike og Spania. Framgangen kom i all hovedsak fordi unge menn stemte på disse partiene. En undersøkelse anslår at 21 prosent av unge europeiske menn stemte på høyrepopulistiske partier, mot 14 prosent av unge kvinner.

En del politiske saker ser ut til å appellere særskilt til yngre menn, som krav om lavere skatter og mindre statlig regulering. Valgforskere peker også på at i gruppene under 30 år er Tiktok en av de største plattformene, og der er algoritmene stilt inn slik at menn og kvinner får opp helt ulikt innhold. Så er spørsmålet om det er påvirkning fra sosiale medier som er årsak til kjønnsgapet, eller om kvinner og menn rett og slett er blitt mer politisk uenige.

Leder

Vi trenger mer åpenhet

I 2014 utarbeidet regjeringen til Erna Solberg en rapport om hvordan staten kan hindre folk i å motta trygdeytelser i utlandet. Målet var å stanse såkalt trygdeeksport, som var en prioritert oppgave i Norge helt til en dom i 2019 slo fast at praksisen var i strid med EØS-avtalen. I mellomtida hadde 7510 personer urettmessig mistet trygd. 86 personer ble dømt for trygdesvindel, og av dem sonet 48 personer i fengsel. Etter at Nav-skandalen ble rullet opp, har flere søkt om innsyn i Solberg-regjeringens rapport, men uten hell. Som vår sak i dag viser, strekker hemmeligholdet seg helt inn i det absurde.

Flere søker yrkesfag

Stadig flere begynner på yrkesfag på videregående skole. Det er en gledelig utvikling, selv om frafallet fremdeles er for stort. Mange skifter til studieforberedende underveis, og det skorter på lærlingplasser. 52,3 prosent av elevene som begynte på videregående høsten 2025, startet på yrkesfag, mot 47,7 prosent for studieforberedende. Den mest populære linja er helse- og oppvekst, fulgt av teknologi- og industrifag, elektro- og datateknologi og bygg- og anleggsteknikk. Elevtallet øker på alle de yrkesfaglige linjene, men økningen er størst på helse- og oppvekst og teknologi- og industri. Rundt 25 prosent av elevene på yrkesfag skifter til studieforberedende påbygg etter andre året, slik at de ikke får fullført fagutdanningen.

Må granskes

I går ble det tidligere diplomatparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen siktet for grov korrupsjon og medvirkning til grov korrupsjon. Samme siktelse har Økokrim tatt ut mot tidligere statsminister Thorbjørn Jagland. Siktelsen er alvorlig. Grov korrupsjon straffes med fengsel i inntil ti år. Det er bra at Økokrim med sine vide fullmakter etterforsker samfunnstoppene som har hatt økonomiske bånd med milliardæren Jeffrey Epstein. Samtidig må også andre sider ved kontakten undersøkes, og ikke minst hvorfor Utenriksdepartementet ikke har grepet inn, til tross for varsler og kritikk fra Riksrevisjonen.