Leder

Ikke noen lakmustest

Rødt-medlem Ronny Kjelsberg kritiserer i et innlegg mandag Klassekampen for å tro «at ideer som møtes i offentlig debatt, med saklige argumenter, fører oss fram til sannheten». Det er spesielt synspunkter fra ytre høyre Kjelsberg har i tankene, men han nevner også vaksinemotstandere, Putin-supportere og Holocaust-fornektere som eksempler på grupper som står for så marginale syn at de ikke burde slippe til i offentlig debatt. Ifølge Kjelsberg stiller intervjuer med små og ytterliggående miljøer «helt spesielle krav til forarbeid og metodikk». Han mener også særegne trekk ved mennesker, som iboende fordommer og sans for anekdoter, gjør at det beste argument ikke alltid vinner fram.

«Mener han vi skulle plukket sitatet ut?»

Kjelsberg trekker fram vårt intervju med filosofen Susan Neiman som et eksempel på at et anekdotisk argument kan vinne over vitenskapelige fakta og følgelig må formidles med omhu. Neiman har markert seg som kritiker av identitetspolitiske strømninger på venstresida, og i intervjuet sier hun at Donald Trump har rett når han sier at programmer for mangfold, likeverd og inkludering gir ikke-kompetente mennesker makt. Kjelsberg mener det er faktisk feil, med henvisning at en studie har funnet at kvaliteten på forskning øker når tidligere underrepresenterte grupper inkluderes i forskningsgrupper. Han frykter folk kan tro på Neiman framfor undersøkelsen. Spørsmålet Kjelsberg bør stille seg, er: Hvordan kan sannhetsgehalten i utsagnet bli utfordret, om ikke nettopp i et offentlig ordskifte som dette? Eller mener han vi skulle plukket sitatet ut?

Vi har aldri trodd at offentlig debatt fører til noen entydig, fagfellevurdert sannhet. Offentligheten er ingen lakmustest. Derimot tror vi, i tråd med Francis Sejersteds ytringsfrihetskommisjon, at offentlig ordskifte kan bidra til at folk får bedre funderte oppfatninger og større innsikt. Sannhet er i denne sammenheng ikke noen perfekt innsikt uavhengig av personlige begrensninger og irrasjonalitet. Det handler om at befolkningen i møte med synspunkter og informasjon skal få bedre innsikt. At også marginale synspunkter må få plass, bør særlig folk på den radikale venstresida slutte opp om.

Leder

Bryt blokaden!

Norge krever i en felles uttalelse med 25 andre land og EU hastetiltak for å stanse og reversere sulten i Gaza. I uttalelsen skriver landene at den humanitære lidelsen i området har nådd ufattelige nivåer, og at «hungersnød utfolder seg rett foran øynene våre». «Alle overganger og ruter må brukes til å tillate en flom av hjelp inn i Gaza, inkludert mat, ernæringsforsyninger, husly, drivstoff, reint vann, medisiner og medisinsk utstyr», skriver landene. Det er vel og bra med skarpe uttalelser, men det som kreves, er handling. Hvis de 25 landene og EU mener alvor når de skriver at alle overganger og ruter må brukes, må det følges opp. Det de kan gjøre, er å bryte blokaden av Gaza via sjøveien. Aktivister har gjennom organisasjonen Freedom Flotilla i flere omganger seilt inn mot Gazas strender med nødhjelp.

Rasister i Oslos gater

I dag har Geir Ugland Jacobsen, leder av partiet Norgesdemokratene, planlagt å gå gjennom Oslo-bydelen Grønland sammen med tyske Lena Kotré fra partiet Alternativ for Tyskland (AFD). Målet er å «se nærmere på det voksende parallellsamfunnet i Oslo», som Kotré skriver på X. Etter spaserturen blir det VIP-middag med svenske Jeff Ahl, en tidligere Sverigedemokrat som nå driver tenketanken Heimr. Den er i sin helhet viet til såkalt remigrasjon, som også er tema for konferansen Norgesdemokratene arrangerer på et hemmelig sted i Oslo i morgen. Remigrasjon er siste skrik på ytre høyre fløy i Europa, og i en rekke land har ytterliggående partier og organisasjoner møttes for å snekre strategier og dele erfaringer. Konferansen i Oslo er ifølge arrangørene den første av sitt slag i Norden. Det store trekkplasteret er franske Renaud Camus, en forfatter som i 2012 utga boka «Den store utskiftingen».

Et forsvar for gulrøtter

Leder i Miljøpartiet de Grønne Arild Hermstad trakk under NRKs partilederdebatt mandag en gulrot opp av innerlomma. Budskapet var at politikerne godt kan tilby flere gulrøtter for å dra utviklingen i riktig retning. Det var kanskje en billig gimmick, men det er like fullt ikke en dum tanke å tilby goder for å få folk med på å løse presserende samfunnsoppgaver. Tirsdag skrev Klassekampen om en ny rapport om samfunnstjeneste som Menon Economics har gjennomført på vegne av KS. I den er mer enn 26.000 unge mellom 16 og 19 år spurt om de ville gjennomført ett års samfunnstjeneste innen pleie og omsorg med samme betingelser som i førstegangstjenesten. Vernepliktige får i dag 6630 kroner per måned, 42.500 kroner og to studiepoeng ved avsluttet tjeneste, i tillegg til gratis kost og losji og gratis hjemreiser.