Jorden er dyp og fruktbar, rik og myk og enkel å grave i […] her vokser det safrankrokus, balsamblomst og liljer, nellik og hyasint, rose og oleander og mye annet som avgir den søteste duft. Her er det mange hager inne i den ene, det er smekre akvedukter og utallige fontener, små hus som er gjemt i trærne, et kor av fugler, en sval bris og en mild krydderduft.» Slik beskrev den bysantinske forfatteren Nikolas Mesarites (1163–1216) hagen som omga Apostelkirken i Konstantinopel. Eia var vi der!
I alt fra keiserlige hageanlegg til klosterhager illustrerer hagekunsten bysantinernes rolle som bindeledd mellom ulike kulturer.
Den deiligste av alle hager
