– Det er sjokkerende, i en sak som handler om respekt for internasjonal rett, at UD lager et notat som frikjenner regjeringen framfor å gå ordentlig inn i saken. Det holder ikke mål.
Den klare talen kommer fra Rødt-politiker Bjørnar Moxnes. Fredag ledet han et seminar om Norges folkerettslige ansvar i forbindelse med situasjonen på Gaza.
Bakgrunnen er at regjeringen nylig la fram en gjennomgang Utenriksdepartementet (UD) har gjort av om Norge oppfyller forpliktelsene sine etter Folkemordkonvensjonen. Gjennomgangen skjer i lys av at Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) har slått fast at det er en risiko for krenkelse av rettighetene etter folkemordkonvensjonen, og pålegger Israel en rekke begrensninger og forpliktelser for krigføringen i Gaza.
Representanter fra organisasjonene ICJ-Norge, Forsvar folkeretten, Norsk Folkehjelp, Fagforbundet og Palestinakomiteen har møtt opp for å drøfte hvorvidt Norge gjør nok for å forhindre et mulig folkemord mot palestinerne.
Det korte svaret er «nei».
Mener Norge utelater mye
Regjeringen konkluderer slik i sin vurdering av Norges forpliktelser til å forhindre folkemord i Gaza:
- Det er ikke sikkert det foreligger en alvorlig risiko for folkemord i Gaza.
- Norge er ikke underlagt streng aktsomhetsnorm overfor Israel.
- Norge motvirker aktiviteter som støtter opp om det mulige folkemordet.
Alle de frammøtte organisasjonene kritiserer konklusjonen på alle punkter.
Terje Einarsen, folkerettsekspert i ICJ-Norge, kritiserer regjeringens forståelse av aktsomhetsnormen. Denne viser til hva som er rimelige tiltak for å forhindre og ikke medvirke til folkemord, slik ICJ slår fast at tredjeland skal iverksette.
Notatet legger til grunn at Norge ikke er underlagt en «streng» aktsomhetsnorm overfor Israel: «Dette har sammenheng med vår geografiske avstand og relasjon til Israel, det faktum at vi hverken yter direkte økonomisk eller materiell bistand til Israel eller kan antas å alene ha utpreget sterk påvirkningskraft på disse.»
– Det er bare én aktsomhetsnorm, sier Einarsen.
Han mener at regjeringnotatet utelater flere forbindelser Norge har til Israel – gjennom diplomati, politikk, handel, investeringer og universitets-og etterretningssamarbeid.
– I andre tilfeller har Norge framhevet at vi har et nært samarbeid med Israel, her har de tonet det ned, sier Einarsen, som tviler på at det har skjedd vesentlige endringer i samhandlingene mellom landene, selv om Norge har anerkjent staten Palestina.
Folkerettseksperten understreker at det er større sannsynlighet for at det skjer et folkemord i Gaza enn det notatet impliserer. Han understreker også at Norge har andre juridiske forpliktelser til å forsøke å forhindre andre folkerettslige forbrytelser enn folkemord, som forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og brudd på Genève-konvensjonene.
«Frifinnelse av Norge»
– Dette er juridisk akrobatikk. De faktisk forholdene og premissene er tilpasset for å komme fram til en konklusjon som er fordelaktig for regjeringen og status quo.
Det sier Bjørn Winquist når han og Vjosa Maxhuni, begge styremedlemmer i Forsvar folkeretten, trer opp på talerstolen i seminarrommet på Stortinget. De er enige med Einarsen i at UD og regjeringen undervurderer Norges diplomatiske, politiske, økonomiske tilknytning til Israel.
– Den juridiske vurderingen framstår som en frifinnelse av Norges rolle, sier Maxhuni.
Leder i Palestinakomiteen i Norge, Line Khateeb stiller seg bak kritikken. Hun er særlig opptatt av at notatet er taust om Statens Pensjonsfond Utland, også kjent som Oljefondet, investeringer i våpenselskap som produserer våpen som brukes i krigen på Gaza.
Klassekampen har tidligere skrevet om at siden krigen i Gaza brøt ut 7. oktober har investeringer i tre selskap som forsyner Israel med våpen gitt Oljefondet en samlet verdistigning på 7,3 milliarder kroner. Det viser beregninger avisa har gjort.
Khateeb peker også på at den norsk våpenprodusenten Nammo selger våpenkomponenter som brukes i Israels krigføring.
– Men ifølge Norge er vi ikke store nok til å gjøre noen ting.
– Er det noe egentlig folkerettslig skille mellom parter i medvirkning, når Norge selger våpen til USA, som USA selger til Israel? spør Rødts Moxnes folkerettsekspert Einarsen i en spørrerunde.
– Nei. Det er forbudt å medvirke til medvirkning, svarer Einarsen.
Norsk Folkehjelp påpeker også hvordan Oljefondet er investert i 65 selskaper som bidrar til Israels okkupasjon av Palestina. Flere av selskapene bryter folkeretten.
«Regjeringen må våkne»
Konklusjonen fra deltakerne er klar: Norge etterlever ikke forpliktelsene sine verken til å forhindre eller ikke medvirke til folkemord.
– Det er uholdbart og regjeringen må våkne, sier Bjørnar Moxnes etter seminaret.
I dag behandler Stortinget flere forslag fra Rødt om hva Norge kan gjøre for å forhindre et folkemord. Rødt foreslår en rekke tiltak for Norge, blant annet økonomiske sanksjoner mot Israel, stans av alle norske leveranser av våpen, våpenkomponenter og flerbruksvarer som kan bidra til et folkemord og en avklaring av Norges syn på hvordan folkemordkonvensjonen bør anvendes.
– Vi er glade for anerkjennelsen av Palestina og tydelig tale, men det må følges opp med konkret handling, sier Moxnes.
Krever svar om våpen
Regjeringens årlige melding om norsk våpeneksport, viser at norske selskaper i fjor solgte våpen og forsvarsmateriell for 12 milliarder kroner, en økning på 35 prosent fra året før. USA kjøper klart mest. Norge eksporterte våpen for 2,14 milliarder til USA i 2023.
– Det er helt utrolig at de ikke nevner at USA videreeksporterer våpen til Israel, når vi vet hva som foregår i Gaza, sier SV-politiker Ingrid Fiskaa.
Hun er også kritisk til regjeringens vurdering av norske forpliktelser til å forhindre et mulig folkemord i Gaza. Fiskaa har nylig spurt regjeringen om hvorfor den ikke vurderer om eksporten av norske våpen og våpenkomponenter som ender opp i Israel via tredjeland bryter med ICJs avgjørelse.
Utenriksminister Espen Barth Eide svarte på fredag med å vise til konklusjonene fra UDs gjennomgang.
«Som påpekt i gjennomgangen har Norge ingen eksport av forsvarsmateriell eller flerbruksvarer for militær sluttbruk til Israel. Norsk eksportkontroll er omfattende og streng. Det kan ikke utledes av ICJs praksis at Norge er forpliktet til ytterligere tiltak», svarer han blant annet.