DebattSpråk

Kommer det av latin?

Iver Huitfeldt (Oslo)

Vibeke Roggen har i mange år på forskjellige måter gledet oss gamle latinere og sikkert mange andre med opplysende og morsomme besøk i latin og romersk kultur, nå sist i Klassekampen 12. juni: Biler og busser. Vi er jo vant med at når vi lurer på hvor et ord kommer av, så får vi gjerne svaret: «Det kommer fra latin». Så også Roggen her: «Engelsk car og portugisisk carro kommer av latin, nemlig carrus ‘kjerre’» Det er ikke å vente at Roggen i en spalte i Klassekampen skal gå særlig i dybden, men en språkinteressert legmann som er kjent med at svært mange latinske, germanske og keltiske ord har et felles opphav i indo-europeisk, konsulterer sine klassiske kilder. Ja, vi må tilbake til steppene i øst. Navn på ting/redskaper kommer gjerne fra et beskrivende grunnord, i dette tilfellet av *kers *kres ‘ryste, svinge, bevege hurtig’ og avledet ‘rask, løpe’, som er opphavet til norrønt ‘hross’, engelsk ‘horse’, jf. Don Quijotes Rocinante. De nomadiske kelterne satte hjul på det de kalte carros, en idé romerne raskt adopterte til bruk i krig. Men ‘kjerra’ kom tidlig til Norden også, det vitner helleristningene om, en kjerre er avbildet som en firkant med fire utbredte rundinger. Det er også blitt det brune opplysningsskiltet for Severdighet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Smartbriller

Tekno­lo­gien er ikke fienden

Flere politikere og samfunnsdebattanter sier at digitaliseringen har gått for langt og for fort. Vi hører det i debatter om skole, skjermbruk, sosiale medier, kunstig intelligens og nå også om KI-smartbriller. Ja, barn trenger bøker, fysisk aktivitet, konsentrasjon, håndskrift og samtaler ansikt til ansikt. Kunstig intelligens utfordrer etablerte læringsformer. Sosiale medier påvirker vår oppmerksomhet. Personvern utfordres av teknologi som samler inn stadig mer informasjon om oss. Problemet er etter mitt syn et annet: at politikk, regulering, kompetanseutvikling og samfunnsinstitusjoner ikke alltid har klart å holde tritt med utviklingen. Det er ikke noe nytt. Da den industrielle revolusjonen endret arbeidslivet, skapte den både velferd og store sosiale problemer.

Lars Semmerud
Harald v (1937–2026)

Norge for alle

Jeg hadde ikke ventet en slik reaksjon, fredag morgen på kontoret, da jeg så nyheten at Kong Harald V var død. En plutselig klump i halsen, tårefylte øyne og en stemme som ville ha sprukket umiddelbart hvis jeg hadde prøvd å si noe. Sorgen kom så uventet, og åpenbart hadde kongen vært viktig for meg, til tross for at jeg aldri hadde møtt ham. Timene før, og særlig timene og dagene etter kongens død har vist at han betød mye for mange i dette langstrakte landet. En humørfylt, jordnær og omsorgsfull konge som var elsket av mange mens han levde, og som forlater et tomrom hos enda flere når han ikke lenger er blant oss. Gjennom helgen har mine sosiale medier vært fylt av hyllester, av gode ord og minner folk har delt fra sitt møte med majesteten. Vi har vært, og er, vitne til et sorgarbeid som viser at Kong Harald V var nær oss alle, om ikke fysisk, så emosjonelt. Slottsplassen i Oslo som i sommer hadde vært fylt av glade nordmenn i alle aldre som skulle vekke kongen, både når Norge vant og tapte i fotball-VM, har nå vært fylt av hans undersåtter som vil vise sin takknemlighet og ta en siste farvel. Men mine sosiale medier har også vært fylt av hyllester og hilsener fra norske minoritetsgrupper.

Assad Nasir
Kongehuset

Kjetterske tankar ved edsav­legging

Kva hadde vi diskutert siste veka om likestillinga hadde kome tidlegare til fedrelandet og kongedømet? Da ville edsavlegginga i dag gjeve oss Märtha Louise som monark (Dronning) med ein sjaman som prinsgemal. Dette er ein såkalla kontrafaktisk hypotese. Det faktiske er det at Haakon vart tronfølgjar. Han har skikka seg vel, men ved vurdering av samfunnsmessige konsekvensar er vi avhengig av å tenke gjennom det kontrafaktiske, ein variant av det økonomar kallar alternativkostnaden. Kva ville alternativkostnaden ha vore med englefjør og sjamanisme i kongehuset? Mímir Kristjánsson skreiv på Facebook: «Prinsipielt er det i mine øyne umulig å være noe annet enn republikaner. Men det norske kongehuset har gjort det umulig å være republikaner i Norge». Denne utsegna gav oss ein uvanleg allianse mellom han og Kjetil Rolness. Rolness sa seg samd.

Håvard Teigen