DebattSpråk

Kommer det av latin?

Vibeke Roggen har i mange år på forskjellige måter gledet oss gamle latinere og sikkert mange andre med opplysende og morsomme besøk i latin og romersk kultur, nå sist i Klassekampen 12. juni: Biler og busser. Vi er jo vant med at når vi lurer på hvor et ord kommer av, så får vi gjerne svaret: «Det kommer fra latin». Så også Roggen her: «Engelsk car og portugisisk carro kommer av latin, nemlig carrus ‘kjerre’» Det er ikke å vente at Roggen i en spalte i Klassekampen skal gå særlig i dybden, men en språkinteressert legmann som er kjent med at svært mange latinske, germanske og keltiske ord har et felles opphav i indo-europeisk, konsulterer sine klassiske kilder. Ja, vi må tilbake til steppene i øst. Navn på ting/redskaper kommer gjerne fra et beskrivende grunnord, i dette tilfellet av *kers *kres ‘ryste, svinge, bevege hurtig’ og avledet ‘rask, løpe’, som er opphavet til norrønt ‘hross’, engelsk ‘horse’, jf. Don Quijotes Rocinante. De nomadiske kelterne satte hjul på det de kalte carros, en idé romerne raskt adopterte til bruk i krig. Men ‘kjerra’ kom tidlig til Norden også, det vitner helleristningene om, en kjerre er avbildet som en firkant med fire utbredte rundinger. Det er også blitt det brune opplysningsskiltet for Severdighet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Redak­sjonelt underslag

I utgangspunktet var «Brødre på Brother» eit bestillingsverk frå forlaget Lord Jim i Kristiansand. Tidleg i vår, då eg sende frå meg manuskriptet, kom dette svaret spontant frå Berit Rickhard: «En stor takk! Vidunderlig vakker tekst». To dagar seinare (9. mai) la ho til: «Ja, jeg ble betatt av teksten din. Kraftfull og vakker. Vemodig og morsom.

Naturvern

Pengene rår – så la oss snakke business

16. september la regjeringa frem en ny rapport om natur og næringsinteresser. Naturen er som regel fritt lende for utbygging hvis næringsinteresser og økte inntekter er i sving. Et interessant, men ikke spesielt overraskende hovedfunn er derfor at tap av natur skader næringsinteresser og utgjør en forretningsrisiko. Det er på et vis innlysende: mennesker står ikke utenfor og ovenfor økosystemer og naturen; vi er en del av dem. Rapporten bør likevel bli den nødvendige nåla for å sprekke regjeringas lille boble – der pengene og business rår. Det er utallige grunner til å bry seg om og ta vare på naturen vår.

Barnevern

Lite tillits­vek­kende

Hvor mange opprørende enkeltsaker og knusende rapporter om barns vanskjebne i våre barnevernsinstitusjoner må fremlegges før det er berettiget å tale om et system i forvitring? For Bufetat-direktørene Ingrid Pelin Berg og Øystein Stokvold må tallet øyensynlig være nesten uendelig. I Klassekampen 22. september gjentar de sin uvederheftige påstand om at min systemkritikk, bredt dokumentert hviler på én enkeltrapport. Mer og mer tyder på at ledelsen i Bufetat, gjennom sin manglende erkjennelse, selv er en del av den alvorlige situasjonen i norsk barnevern. Heldigvis går nå også flere fremtredende politikerne, med tidligere barneminister Kjersti Toppe i spissen, til felts mot de uholdbare tilstandene i barnevernet.