DebattSpråk

Kommer det av latin?

Vibeke Roggen har i mange år på forskjellige måter gledet oss gamle latinere og sikkert mange andre med opplysende og morsomme besøk i latin og romersk kultur, nå sist i Klassekampen 12. juni: Biler og busser. Vi er jo vant med at når vi lurer på hvor et ord kommer av, så får vi gjerne svaret: «Det kommer fra latin». Så også Roggen her: «Engelsk car og portugisisk carro kommer av latin, nemlig carrus ‘kjerre’» Det er ikke å vente at Roggen i en spalte i Klassekampen skal gå særlig i dybden, men en språkinteressert legmann som er kjent med at svært mange latinske, germanske og keltiske ord har et felles opphav i indo-europeisk, konsulterer sine klassiske kilder. Ja, vi må tilbake til steppene i øst. Navn på ting/redskaper kommer gjerne fra et beskrivende grunnord, i dette tilfellet av *kers *kres ‘ryste, svinge, bevege hurtig’ og avledet ‘rask, løpe’, som er opphavet til norrønt ‘hross’, engelsk ‘horse’, jf. Don Quijotes Rocinante. De nomadiske kelterne satte hjul på det de kalte carros, en idé romerne raskt adopterte til bruk i krig. Men ‘kjerra’ kom tidlig til Norden også, det vitner helleristningene om, en kjerre er avbildet som en firkant med fire utbredte rundinger. Det er også blitt det brune opplysningsskiltet for Severdighet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Fotball-vm

Vann fotballen. Tapte for Fifa-kulturen

Det er ikkje første gong idretten opplever dette! Skeiseentusiastar litt til årskomne, har opplevd det på mange vis, med påfallande vatning og slipemaskiner på isen i utide. I eit OL måtte Fred Anton Maier gå ytst i banen i alle svingar heile 10.000-meteren for å finna litt glid til skeisene på grunn av sandpapirisen slipemaskina hadde etterlate seg inst i banen. I langrenn kunne ein sjå det på lang avstand, at noko var utanom «det normale». Frå løparar og nasjonar så mange at ein helst ikkje vil minnast det. Mange heltar har bleikna bort for sanninga når ho kom for ein dag. Og vitskapen har vore ein hjelpar til så mangt utan etiske skruplar for «raskare, høgare, lengre», som alltid har vore det offisielle ideal i idretten. Både i dei indre kroppslege vilkåra og i dei ytre vilkåra for idretten. Og så kom pengane inn som dominerande motiv på alle plan i idrettar som kunne gjerast populære i den nye mediestyrte verda. Då måtte rettferdsideala vika for det salbare.

Antisemittisme

Hvor er bevisene, Solstad?

Når avisa velger tittelen «Antisemittisme, når jødene ikke føler seg hjemme på venstresiden» (13. juli), er budskapet vanskelig å misforstå: Venstresida er blitt antisemittisk. Innlegget retter seg særlig mot den franske venstresiden og mer presist mot presidentkandidaten Jean-Luc Mélenchon og bevegelsen La France Insoumise (LFI). Tom Solstad hevder at mange jøder i Frankrike er så provosert av Mélenchons og LFIs retorikk at de ved presidentvalget våren 2027 heller vil stemme på ytterste høyre og fremmedfiendtlige Marine Le Pen (Rassemblement national) enn på Mélenchon. Leseren skal dermed forstå at venstresiden, og særlig Mélenchon, er antisemittisk. Det er en alvorlig påstand. Antisemittiske ytringer er straffbare både etter norsk og fransk lov.

Skattekommisjonen

Hva er det med denne prosenten?

Skattekommisjonens grunnlag for forlik 24. juni innebærer blant annet forslag om fradrag i inntektsskatt – samme prosent til alle, det vil si at de med høyere inntekt får mest – igjen. Dette minner ikke mye om utjevningspolitikk! Hva er det med denne prosenten? Hvorfor ikke gi skattefradrag i kroner og øre omvendt proporsjonalt med inntekten – la de som har minst, få mest? Det er da pengene vi lever av – ikke prosenter!.