DebattSpråk

Kommer det av latin?

Vibeke Roggen har i mange år på forskjellige måter gledet oss gamle latinere og sikkert mange andre med opplysende og morsomme besøk i latin og romersk kultur, nå sist i Klassekampen 12. juni: Biler og busser. Vi er jo vant med at når vi lurer på hvor et ord kommer av, så får vi gjerne svaret: «Det kommer fra latin». Så også Roggen her: «Engelsk car og portugisisk carro kommer av latin, nemlig carrus ‘kjerre’» Det er ikke å vente at Roggen i en spalte i Klassekampen skal gå særlig i dybden, men en språkinteressert legmann som er kjent med at svært mange latinske, germanske og keltiske ord har et felles opphav i indo-europeisk, konsulterer sine klassiske kilder. Ja, vi må tilbake til steppene i øst. Navn på ting/redskaper kommer gjerne fra et beskrivende grunnord, i dette tilfellet av *kers *kres ‘ryste, svinge, bevege hurtig’ og avledet ‘rask, løpe’, som er opphavet til norrønt ‘hross’, engelsk ‘horse’, jf. Don Quijotes Rocinante. De nomadiske kelterne satte hjul på det de kalte carros, en idé romerne raskt adopterte til bruk i krig. Men ‘kjerra’ kom tidlig til Norden også, det vitner helleristningene om, en kjerre er avbildet som en firkant med fire utbredte rundinger. Det er også blitt det brune opplysningsskiltet for Severdighet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Torgersen-saken

Bjørneboe er et sidespor

I Klassekampen 17. oktober 2026, spør avisa Bjørn Olav Jahr «Hvorfor tok så mange på seg å forsvare en mann (Fredrik Fasting Torgersen, min merknad) rettsvesenet hadde funnet skyldig i drap og voldtekt?» Jahr svarer: «For en del av medlemmene i Forfatterforeningen ble Torgersen en slags kjæledegge. En østkantgutt som både skrev dikt og malte bilder. Det var det nok mange kulturpersonligheter som satte pris på.» Siden 1893 har det litterære råd i foreningen som oftest fått kritikk for å være for strenge. Jeg vil ikke kommentere den nedlatende stilen, jeg vil bare referere det avisa skriver videre: «Støtteerklæringene fra forfattere kom som perler på ei snor.» Deretter nevnes åtte medlemmer av Den norske Forfatterforening (DnF), som for øvrig tilhører høyre-, sentrum- og venstresida i norsk politikk, som ytrer seg til støtte for Torgersen i løpet av femti år. En av dem er jeg. Ifølge avisa, Jahr og Tore Rem, er det engasjementet til Jens Bjørneboe (1920–1976) som har fått oss på kroken.

Dialog

Inn i varmen igjen

Tirsdag 27. oktober ringte statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb sammen til Russlands president Vladimir Putin. Samtalen skjedde i samråd med Ukraina, og målet var å få fredsforhandlingene i gang igjen. Uka før fikk jeg en god nyhet. Jeg ble tidligere i år ekskludert fra Nei til Atomvåpen. Men 15. oktober opphevet styret eksklusjonen. På samme møte vedtok styret nye retningslinjer for kontakt med utenlandske myndigheter.

Datasenter

Et par spørsmål

Er datasentre virkelig grønn «industri»? De «produserer» vel ikke noe? Er det grønt å være storforbrukere av strøm? Datasentre er kritisk infrastruktur, sier digitaliseringsministeren. Strømmen er også kritisk infrastruktur, men den er tatt på børs og er blitt for dyr for svært mange av oss som bor i Norge og for mange som driver næringsvirksomhet. Gir ferdigbygde datasentre mange arbeidsplasser? Gir de trygghet for oss som bor her? Hva hender med datasentrene dersom strømmen går? Skal de da drives og kjøles ned av aggregater drevet av fossile brensler? Hva med naturen vi mennesker er helt avhengige av? Politikerne er opptatt av vekst, men skal vekst fortsatt være det viktigste i et land der vi allerede forbruker langt mer enn det som er bærekraftig? Hva slags liv gir det oss at vi har hundrevis av datasentre? Jeg oppfordrer norske politikere, og særlig regjeringen, som ser ut til å mene at datasentre nærmest er svaret på «alt», til å gi oss gode og forståelige svar! Fort!.