DebattSpråk

Kommer det av latin?

Vibeke Roggen har i mange år på forskjellige måter gledet oss gamle latinere og sikkert mange andre med opplysende og morsomme besøk i latin og romersk kultur, nå sist i Klassekampen 12. juni: Biler og busser. Vi er jo vant med at når vi lurer på hvor et ord kommer av, så får vi gjerne svaret: «Det kommer fra latin». Så også Roggen her: «Engelsk car og portugisisk carro kommer av latin, nemlig carrus ‘kjerre’» Det er ikke å vente at Roggen i en spalte i Klassekampen skal gå særlig i dybden, men en språkinteressert legmann som er kjent med at svært mange latinske, germanske og keltiske ord har et felles opphav i indo-europeisk, konsulterer sine klassiske kilder. Ja, vi må tilbake til steppene i øst. Navn på ting/redskaper kommer gjerne fra et beskrivende grunnord, i dette tilfellet av *kers *kres ‘ryste, svinge, bevege hurtig’ og avledet ‘rask, løpe’, som er opphavet til norrønt ‘hross’, engelsk ‘horse’, jf. Don Quijotes Rocinante. De nomadiske kelterne satte hjul på det de kalte carros, en idé romerne raskt adopterte til bruk i krig. Men ‘kjerra’ kom tidlig til Norden også, det vitner helleristningene om, en kjerre er avbildet som en firkant med fire utbredte rundinger. Det er også blitt det brune opplysningsskiltet for Severdighet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Litteratur

Snudd bevisbyrde

Takk til Klassekampen som følger opp saken rundt nullinger av skjønnlitterære bøker. Jeg har sittet i lyrikkutvalget i to perioder (ferdig i 2023), og leste kommentarene fra redaktørene John Erik Riley, Kari Marstein og Nora Campbell med interesse. For å avverge mulige misforståelser skal jeg først nevne at jeg ikke har lest noen av de nullede bøkene, jeg har følgelig ingen formening om det eventuelt stridbare i utvalgenes vurdering av de aktuelle verkenes litterære kvalitet. De fleste er prinsipielt enige med redaktørene i at siden vurdering av kvalitet innebærer en viss bruk av skjønn, vil vurderinger nødvendigvis variere. Er det det grunnleggende problemet med nulling? Jeg tillater meg å tvile. Det er ikke nødvendigvis skjønnet som endrer seg så mye fra år til år, men at forlagenes arbeid med manus gjør det. Med økonomisk press om gevinst i bokbransjen risikerer vi at arbeidsinnsatsen som legges ned i hver enkelt bokutgivelse lider. Mange litteraturkritikere har påpekt dette.

Formuesskatt

Enkefru Olsen

I Aftenposten skrev YS-leder Hans-Erik Skjæggerud nylig at de ti rikeste i Norge har en samlet formue på 624 milliarder kroner, mens halvparten av befolkningen til sammen har 593 milliarder kroner. Konklusjonen er at forskjellene er blitt enorme. Hvis dette var en reell sammenligning, ville det vært oppsiktsvekkende. Men la oss se nærmere på regnestykket. Tallene for de rikeste ligger svært nær de formuesanslagene vi kjenner fra Kapitals liste over Norges rikeste, som bygger på anslag over reelle markedsverdier. På disse listene finner vi blant andre John Fredriksen, Torstein Hagen, Ole Andreas Halvorsen og Kjell Inge Røkke. Felles for dem er at de ikke lenger er skattemessig bosatt i Norge.

Fotball-vm

«Hyggelig at det skrives litt»

I forbindelse med det pågående fotball-VM fant jeg fram Per Bredesens selvbiografi «Fotballen er rund». For den uinnvidde: Bredesen var fotballproff i Italia på 50-tallet og spilte blant annet for Milan. Han regnes som en av Norges beste fotballspillere gjennom tidene. I 1958 spilte han semifinale i Europacupen mot Manchester United på Old Trafford. I boka beskriver han oppstyret med 80.000 på tribunen og en voldsom interesse fra britiske og italienske medier. «Til og med en norsk journalist hadde funnet veien til det kjempestore Old Trafford.