Jeg er nå overbevist om at Israel utøver folkemord mot palestinere i Gaza.»
Med disse ordene i The New York Review of Books vekket Aryeh Neier oppsikt i utgangen av mai.
87-åringen er en tungvekter av en menneskerettighetsaktivist som mange lytter til.
Som en av grunnleggerne, og seinere leder, av Human Rights Watch, tidligere leder av borgerrettighetsorganisasjonen American Civil Liberties Union og primus motor for etableringen av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia – forløperen til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag – har han i mange tiår vært sentral i den globale menneskerettighetsbevegelsen.
Men begrepet folkemord bruker han ytterst sjelden.
– Først støttet jeg ikke påstanden, sier Neier om folkemordanklagen som Sør-Afrika rettet mot Israel i desember og la fram for FNs internasjonale domstol (ICJ).
Det skyldtes både at terskelen for å bevise at noen har begått «den verste forbrytelsen» er, og skal være, svært høy. Men også fordi han selv er overlevende etter holocaust.
Bare to år gammel ble jødiske Neier flyktning. I august 1939 forlot han og foreldrene Berlin og endte opp i England, der storesøstera ventet. To uker seinere brøyt andre verdenskrig ut.
Forsvarte Israel
På telefon fra hjemmet sitt New York understreker Neier at vissheten om at Israel bombet et av verdens tettest befolkede områder med 900-kilos bomber, plaget ham.
– Det er bomber man bruker om man vil ødelegge en ammunisjonsfabrikk, et atomanlegg eller en stor jernbanegård, sier Neier.
Likevel mente han i starten at det ikke det var et folkemord.
– Jeg mente Israel hadde rett til å gjengjelde forbrytelsene Hamas begikk 7. oktober. Og jeg mente også at Israel hadde rett til å prøve å knuse Hamas, slik at de aldri kunne gjøre noe sånt igjen, sier han.
– Men selv om jeg tenkte at noen av Israels aktiviteter var upassende, så prøvde de å ødelegge Hamas, og jeg så derfor ikke at hensikten var å ødelegge en befolkning helt eller delvis, sier Neier.
Snudde grunnet barna
Å «ødelegge helt eller delvis» en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe er definisjonen på folkemord i Folkemordkonvensjonen. Forbryterens intensjon om utryddelse må imidlertid bevises.
I januar, da ICJ startet behandlingen av Sør-Afrikas anklage, var ikke Neier overbevist om at Israel begikk «folkemorderiske handlinger» på Gazastripa. Men etter flere rapporter om sult og etter hvert hungersnød kom inn i månedene som fulgte, snudde han.
– Jeg endret mening fordi Israel hindret leveranser av humanitær bistand til Gaza over en lengre periode, spesielt mat og vann.
Og de som betalte den aller høyeste prisen, «var ikke Hamas-krigerne, men små barn», slo Neier fast.
– Noen av dem sultet i hjel. Andre vil trolig påvirkes fysisk og psykisk resten av livet grunnet underernæring.
– Da virker det for meg som om intensjonen er å ødelegge en befolkning, sier Neier.
I dag er over én million barn interne flyktninger på Gazastripa, ifølge Redd Barna. I februar beregnet Unicef at minst 17.000 av dem da var enslige.
Rammer ikke Hamas
Neier ble selv satt på barnehjem i elleve måneder fordi mora måtte jobbe og faren var internert. Han husker ikke mye, men hadde det ikke bra.
Det er behandlingen av barna i Gaza som gjør Israels krigføring til folkemord, mener Neier.
– Israel har faktisk opptrådt som om hele sivilbefolkningen i Gaza er medskyldig i Hamas’ forbrytelser, sier han – og under kollektiv avstraffelse lider barna aller mest.
– Israel vil vel si at dette er en måte å legge press på Hamas på, sånn at de frigir gislene?
– Å ødelegge en befolkning på den måten, selv om det er for å presse Hamas, er ikke innafor, sier Neier.
– Jeg er sikker på at Hamas-krigere med våpen er i stand til å få maten og vannet de selv trenger. Det er ikke de som skades av Israels framferd.
– Et mønster
På spørsmål om Neier husker når han snudde, spoler han tilbake til «rundt mars, april».
Han nevner angrepet 1. april, som drepte sju internasjonale hjelpearbeidere fra organisasjonen World Central Kitchen.
– Dét fikk meg særlig til å føle at Israel prøvde å blokkere leveringen av humanitærhjelp, sier Neier.
Han understreker at også hundrevis av palestinske hjelpearbeidere da allerede var drept. Og drap på hjelpearbeidere kan «avskrekke andre humanitære grupper fra å yte hjelp» og dermed få enorme konsekvenser.
Dette kom på toppen av så mye annet: Hvordan det israelske militæret tillot israelere å blokkere og angripe lastebilsjåfører med nødhjelp fra Vestbredden til Gazastripa. Ødeleggingen av palestinske drivhus og avlinger. Og hvordan Israel overbeviste vestlige donorer om å kutte støtta til Unrwa, ved å – uten bevis – hevde noen i FN-organet hadde Hamas-koplinger.
– Alle disse tingene samlet, viser et mønster for å sørge for at det ikke vil være nok humanitærhjelp i Gaza til å opprettholde befolkningen, sier Neier.
– Og alle disse tingene samlet, mener jeg viser en intensjon om folkemord.
Derom strides de lærde
Debatten gikk for fullt da Sør-Afrikas sak for skulle opp i Fredspalasset i Haag i januar. Spørsmålet delte folkerettsjuristmiljøet i to.
En av dem Klassekampen har vært i jevnlig kontakt med siden da, er den anerkjente jussprofessoren William Schabas. Han mener det er «svært betydningsfullt» at Aryeh Neier, som han kjenner, «har tatt denne posisjonen» og snudd offentlig, skriver han i en e-post.
«Akkurat som Aryeh har jeg vært svært forsiktig med å bruke begrepet folkemord – og, i likhet med ham, er jeg stadig mer av den oppfatning at det blir begått folkemord i Gaza», skriver Schabas.
Han mener «bevisene på folkemordintensjoner er mer overbevisende» i tilfellet Gazastripa enn mange andre steder fordi tilgangen til mat, vann og medisiner strupes samtidig som at grensene er stengte. I tilfeller der befolkningen ikke er innesperret, fordrives de gjerne ut av et territorium og over til et nytt. Det kalles etnisk rensing framfor folkemord.
Ikke full støtte
Men Aryeh Neiers vurderinger støttes ikke av alle i fagmiljøet.
Yuval Shany, professor i folkerett ved Hebrew University i Jerusalem og tidligere leder av FNs menneskerettighetskomité, mener fortsatt at Israel ikke begår folkemord.
«Folkemord er en spesiell intensjonsforbrytelse», påpeker Shany, og legger til at det verken er «nok å vurdere antallet sivile ofre» eller å «sitere framtredende advokater som mener den intensjon eksisterer, uten å ha direkte tilgang til bevismaterialet som kan bekrefte det».
Shany legger dessuten til at ICJ ikke har «framlagt noen faktiske funn om at folkemord har funnet sted», og at ICCs sjefaktor ikke har «kommet med noen folkemordanklager i Gaza-sammenheng» så langt.
– Det er veldig vanskelig å fastslå folkemord, vedgår Neier på telefon.
– Mitt argument er egentlig at om du tar en hel rekke handlinger, den ene etter den andre, og de alle er konsekvente – mener jeg det beviser en intensjon, sier Neier.
Han minner om at aktoren i ICCs sak mot Omar Al-Bashir siktet Sudans president først for krigsforbrytelser – og seinere for folkemord.
Både sakte og fort
Selv om han vedgår at ICJ «ikke har særlig mye erfaring i å håndtere folkemordsaker», og synes domstolen «ikke presterte spesielt bra» i håndteringen av Bosnias folkemorsanklage mot Serbia (der den frikjente Serbia for folkemord, men fant at landet ikke gjorde nok for å hindre Srebrenica-massakren) har Neier tro på internasjonal rett og rettferdighet.
– Hva med dem som sier at ICJs beordring av Israel til å innføre hastetiltak, ikke betyr noe fordi det ignoreres?
– Jeg tror selv symbolske handlinger faktisk har en innvirkning. Det er umulig for Israel å ignorere det faktum at disse tingene finner sted, sier Neier og legger til at det også «styrker dem i Israel som krever endring».
– Tror du Israel omsider kan dømmes for folkemord og at vi får se Benjamin Netanyahu bak lås og slå?
– Det tar ofte lang tid før internasjonale domstoler har en effekt, sier Neier og minner om at han var sentral i opprettelsen av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY).
– De første årene så det ut som om tribunalet ikke kom til å oppnå noe. Det hadde lenge kun én lavtstående fengselsbetjent i varetekt, minnes Neier.
– De viktigste lederne for bosniaserberne, Radovan Karadžić og general Ratko Mladić, ble først arrestert mange år etter de første tiltalene. Men i dag soner de fremdeles fengselsstraffer etter domfellelsene i ICTY, påpeker han.
Kan hente seg inn
Så selv om Neier synes at internasjonal rett arbeider veldig sakte, mener han historien har vist at rettssystemet i flere betydningsfulle saker har hentet seg inn i ettertid.
– Vi vet ikke hva som vil skje om fem eller ti år, men jeg gir ikke opp muligheten for at internasjonal rettferdighet til slutt vil få innvirkning, sier Neier om Gazakrigen.
Samtidig kan noen ting av og til gå fort: Under to døgn etter at Neier har lagt på røret til sin fasttelefon i New York, kommer nyheten om at Spania – som første europeiske og vestlige land – vil intervenere i folkemordsaken mot Israel i Haag og offisielt støtte Sør-Afrika.
Neier skriver i en e-post til Klassekampen at han synes Spanias beslutning er «et tegn på økende internasjonal avsky mot Israels oppførsel i Gaza».
«Jeg håper det bidrar til å overbevise Israel om å endre sin praksis», legger han til.