Det fins adjektiv i norsk som tilsynelatende ikke kan bøyes i alle kjønn. For eksempel er det uvanlig, men ikke umulig, å si «et glad barn» (i motsetning til «et sint barn», som går fint). Hvorfor er det sånn?
Bøying som ikke går an?
Et glad barn
Bøying som ikke går an?
Det fins adjektiv i norsk som tilsynelatende ikke kan bøyes i alle kjønn. For eksempel er det uvanlig, men ikke umulig, å si «et glad barn» (i motsetning til «et sint barn», som går fint). Hvorfor er det sånn?