Amøbe 20. juni
Ikke gå på do på toget Hvis du er en middelaldrende mann med grått hår og allværsjakke: Denne teksten handler om deg.
Jeg har sett deg på ditt mest sårbare, og det må jeg bare beklage, men det var din egen feil.
På et sete i midtgangen på et fullstappet tog, satt jeg og var glad for å ha rukket det midt i rushen. Typisk nok glemte jeg å gå på do før jeg gikk hjemmefra, men med panoramautsikt over dokøen kunne jeg bare trippe bort når det blei ledig.
Tenk at vi har masse doer på toget, for en luksus. Altså ekte klosett med vann og såpe, og svære er de også, større enn mitt eget bad. Det er virkelig noe annet enn et sånt høl rett ned til togskinnene, som jeg måtte bruke da jeg skulle finne meg sjøl i India, men bare fikk magasjau.
Dette satt jeg og følte takknemlighet over da jeg la merke til en utålmodig fyr som trykka på knappen som gjør at dodøra glir sakte opp hvis det er ledig.
En dum ting med sånne smarte lukkemekanismer, er at man fort kan glemme å låse fra innsida. Da er det også litt uhendig at døra ikke lukker seg igjen før den først har gått helt opp.
Sakte, men sikkert, kom den gråhårede mannen til syne der han satt med buksa rundt anklene. Den utålmodige fikk panikk og trykket flere ganger, noe som gjorde at døra forble åpen enda lenger.
Det er nesten noe litt vakkert med at et titalls påkledde mennesker sitter helt stille og ser på en halvnaken mann som bæsjer rett ved siden av seg, uten å kunne gjøre noe annet enn å vente til døra går sakte igjen av seg sjøl.
Av respekt for mannen så jeg ikke på ham da han kom ut, men stirret intenst på speilbildet hans i togruta.