Leder

Gratulerer med dagen!

17. mai er skoler og en rekke arbeidsplasser stengt. Likevel står vi ekstra tidlig opp nettopp denne dagen. Vi stryker skjorter og 17. mai-sløyfer, kler opp unger eller fester et flaggfarget bånd på bikkja. Den norske nasjonaldagen er et stort, kollektivt prosjekt. Gjennom historien har den vært brukt til både fest og politiske markeringer. Egne arbeidertog krevde før forrige århundreskifte allmenn stemmerett og åtte timers arbeidsdag. Hulda Garborg engasjerte seg for bunad, folkedans og målreising, men også mot imperialisme, barnearbeid og den skammelige behandlingen av den amerikanske urbefolkningen. 17. mai har i nyere tid blitt brukt til å ta avstand fra rasisme, etter at flerkulturelle skoler ble utsatt for trusler fra høyreekstreme. I dag kler folk seg i folkedrakter fra hjemland langt borte eller i samiske drakter. Hva 17. mai er, har alltid vært i endring. Så langt har vi i fellesskap håndtert denne oppgaven godt. Grunnlovsdagen er en inkluderende markering hvor de fleste i dag kan føle seg hjemme.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Fiendtlig overta­kelse

I et intervju med Vårt Land forteller den italienske forfatteren Antonio Scurati at Benito Mussolinis suksess på 1920-tallet ble muliggjort av datidas endringer i medieteknologien. Den italienske fascistlederen var opprinnelig journalist og forsto styrken i enkle fortellinger. «Det var tweets. Alt var sitatvennlig», forteller Scurati, som har skrevet fem bind om Mussolini. Samtidig var de fleste europeiske land i ferd med å få nasjonale kringkastere, og Mussolini var en mesterlig radiotaler. «Vi skjønner knapt hvor viktig dette er», sier Scurati.

Politiske følger

Om drapet på den amerikanske influenseren Charlie Kirk var politisk motivert, vet vi i skrivende stund ikke. Personen som skjøt Kirk under et arrangement på et universitet i Utah onsdag kveld, er ennå ikke tatt. Det er likevel liten tvil om at attentatet både tolkes politisk og kan få politiske konsekvenser. I en tale på Truth Social kaller president Donald Trump Kirk en martyr, og han hevder venstresidas demonisering av meningsmotstandere er direkte ansvarlig. «Den radikale venstresidas politiske vold har tatt for mange liv», sier presidenten, som kjente Kirk godt. Den høyreorienterte influenseren var omgangsvenn med Trumps sønner. For norske ungdommer er Charlie Kirk godt kjent gjennom Tiktok-videoer hvor han besøker amerikanske universiteter og konfronterer venstreorienterte studenter.

Nå har pipa fått ny lyd

Jonas Gahr Støre kan fortsette som statsminister fordi partiene som støtter ham, fikk flertall på Stortinget. Tyngdepunktet ligger til venstre, og for å få budsjettene sine gjennom, må en ny regjering ha støtte fra MDG, Sp, SV og Rødt. Disse partiene er likevel ikke de eneste som søker å påvirke politikken de neste fire årene. Etter å ha advart mot at Støre fortsetter som statsminister i et dunkende kjør gjennom valgkampen, har pipa til næringslivseliten i Norge plutselig fått en annen lyd. Nå kan de knapt få rost Arbeiderpartiet nok. I Dagens Næringsliv hyller de nå styringsdyktigheten til Støre og finansminister Jens Stoltenberg, og særlig er de fornøyd med forslaget til et skatteforlik.