Leder

Gratulerer med dagen!

Mari Skurdal

17. mai er skoler og en rekke arbeidsplasser stengt. Likevel står vi ekstra tidlig opp nettopp denne dagen. Vi stryker skjorter og 17. mai-sløyfer, kler opp unger eller fester et flaggfarget bånd på bikkja. Den norske nasjonaldagen er et stort, kollektivt prosjekt. Gjennom historien har den vært brukt til både fest og politiske markeringer. Egne arbeidertog krevde før forrige århundreskifte allmenn stemmerett og åtte timers arbeidsdag. Hulda Garborg engasjerte seg for bunad, folkedans og målreising, men også mot imperialisme, barnearbeid og den skammelige behandlingen av den amerikanske urbefolkningen. 17. mai har i nyere tid blitt brukt til å ta avstand fra rasisme, etter at flerkulturelle skoler ble utsatt for trusler fra høyreekstreme. I dag kler folk seg i folkedrakter fra hjemland langt borte eller i samiske drakter. Hva 17. mai er, har alltid vært i endring. Så langt har vi i fellesskap håndtert denne oppgaven godt. Grunnlovsdagen er en inkluderende markering hvor de fleste i dag kan føle seg hjemme.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.

Bjørgulv Braanen

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.

Bjørgulv Braanen

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.

Mari Skurdal