17. mai er skoler og en rekke arbeidsplasser stengt. Likevel står vi ekstra tidlig opp nettopp denne dagen. Vi stryker skjorter og 17. mai-sløyfer, kler opp unger eller fester et flaggfarget bånd på bikkja. Den norske nasjonaldagen er et stort, kollektivt prosjekt. Gjennom historien har den vært brukt til både fest og politiske markeringer. Egne arbeidertog krevde før forrige århundreskifte allmenn stemmerett og åtte timers arbeidsdag. Hulda Garborg engasjerte seg for bunad, folkedans og målreising, men også mot imperialisme, barnearbeid og den skammelige behandlingen av den amerikanske urbefolkningen. 17. mai har i nyere tid blitt brukt til å ta avstand fra rasisme, etter at flerkulturelle skoler ble utsatt for trusler fra høyreekstreme. I dag kler folk seg i folkedrakter fra hjemland langt borte eller i samiske drakter. Hva 17. mai er, har alltid vært i endring. Så langt har vi i fellesskap håndtert denne oppgaven godt. Grunnlovsdagen er en inkluderende markering hvor de fleste i dag kan føle seg hjemme.