Leder

Nå har pipa fått ny lyd

Jonas Gahr Støre kan fortsette som statsminister fordi partiene som støtter ham, fikk flertall på Stortinget. Tyngdepunktet ligger til venstre, og for å få budsjettene sine gjennom, må en ny regjering ha støtte fra MDG, Sp, SV og Rødt. Disse partiene er likevel ikke de eneste som søker å påvirke politikken de neste fire årene. Etter å ha advart mot at Støre fortsetter som statsminister i et dunkende kjør gjennom valgkampen, har pipa til næringslivseliten i Norge plutselig fått en annen lyd. Nå kan de knapt få rost Arbeiderpartiet nok. I Dagens Næringsliv hyller de nå styringsdyktigheten til Støre og finansminister Jens Stoltenberg, og særlig er de fornøyd med forslaget til et skatteforlik. Meglertopper i Pareto Securities ser for seg at det også kan bli et oljeforlik mellom Ap og høyresida. Hedgefondforvalter Tor Svelland sier at «et sterkt Ap er ikke det verste for norsk industri».

«De tapte slaget, men krigen er langt fra over.»

NHO-sjef Ole Erik Almlid sier til avisa at han allerede har hatt en lang og fin samtale med Støre. Hans budskap er at «svaret framover må være mer blokkuavhengighet» fordi «dette er tiden for brede forlik og store reformer». Slik posisjonerer norsk næringsliv seg for å få en hånd på rattet når politikk utformes. De tapte kanskje slaget mandag, men krigen er langt fra over, og nå fortsetter de kampen mot formuesskatten. Den blir kanskje ikke helt borte, men i et nytt skatteforlik kan næringseliten få justert den i for dem ønsket retning, blant annet ved høyere bunnfradrag. For Ap er det forlokkende med et skatteforlik som gir noen klokkeklare seire til næringssida. Partiet ønsker ikke å gå inn i en ny valgkamp med merkelappen næringsfiendtlig. Det ligger i det moderne, stoltenbergske Aps DNA å nulle ut saker som skaper slike inntrykk.

Før valget sto det ikke på skremsler om røde og grønne partiers påvirkning på Ap. Men politisk press kan øyensynlig komme fra flere hold. Skatteforliket som ble så grundig avvist i vår, framstår med ett både fornuftig og nødvendig for de eiende klasser. Det ligger i et forliks natur at det skal favne bredt. Spørsmålet er hvor åpne Støres rødgrønne støttepartier er for å lette på beskatningen av Norges aller rikeste.

Leder

Fraværende beredskap

I 1998 ble den tidligere regelen om at nybygg over en viss størrelse skulle ha tilfluktsrom opphevet. Det er ikke bygd nye beskyttelsesrom på nesten 30 år, og vi ligger i dag på jumboplass i Norden. Samtidig ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. Men det skjer ikke. Aftenposten skrev lørdag at over halvparten av landets kommuner ikke kan få tilfluktsrom operative i løpet av tre dager, som er myndighetenes krav. Kirsti Kierulf i Norsk Kommunal­teknisk Forening (NKF) sier hun er spesielt bekymret for tilgangen til strøm. «Dersom strømmen kuttes, forsvinner også digitale funksjoner. Alt som er styrt av IT, vil slutte å fungere», sier hun.

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.