Leder

Nå har pipa fått ny lyd

Jonas Gahr Støre kan fortsette som statsminister fordi partiene som støtter ham, fikk flertall på Stortinget. Tyngdepunktet ligger til venstre, og for å få budsjettene sine gjennom, må en ny regjering ha støtte fra MDG, Sp, SV og Rødt. Disse partiene er likevel ikke de eneste som søker å påvirke politikken de neste fire årene. Etter å ha advart mot at Støre fortsetter som statsminister i et dunkende kjør gjennom valgkampen, har pipa til næringslivseliten i Norge plutselig fått en annen lyd. Nå kan de knapt få rost Arbeiderpartiet nok. I Dagens Næringsliv hyller de nå styringsdyktigheten til Støre og finansminister Jens Stoltenberg, og særlig er de fornøyd med forslaget til et skatteforlik. Meglertopper i Pareto Securities ser for seg at det også kan bli et oljeforlik mellom Ap og høyresida. Hedgefondforvalter Tor Svelland sier at «et sterkt Ap er ikke det verste for norsk industri».

«De tapte slaget, men krigen er langt fra over.»

NHO-sjef Ole Erik Almlid sier til avisa at han allerede har hatt en lang og fin samtale med Støre. Hans budskap er at «svaret framover må være mer blokkuavhengighet» fordi «dette er tiden for brede forlik og store reformer». Slik posisjonerer norsk næringsliv seg for å få en hånd på rattet når politikk utformes. De tapte kanskje slaget mandag, men krigen er langt fra over, og nå fortsetter de kampen mot formuesskatten. Den blir kanskje ikke helt borte, men i et nytt skatteforlik kan næringseliten få justert den i for dem ønsket retning, blant annet ved høyere bunnfradrag. For Ap er det forlokkende med et skatteforlik som gir noen klokkeklare seire til næringssida. Partiet ønsker ikke å gå inn i en ny valgkamp med merkelappen næringsfiendtlig. Det ligger i det moderne, stoltenbergske Aps DNA å nulle ut saker som skaper slike inntrykk.

Før valget sto det ikke på skremsler om røde og grønne partiers påvirkning på Ap. Men politisk press kan øyensynlig komme fra flere hold. Skatteforliket som ble så grundig avvist i vår, framstår med ett både fornuftig og nødvendig for de eiende klasser. Det ligger i et forliks natur at det skal favne bredt. Spørsmålet er hvor åpne Støres rødgrønne støttepartier er for å lette på beskatningen av Norges aller rikeste.

Leder

Det sitter i kulturen

For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.

Hamskiftet

Tidligere utenriks- og bistandsministre har denne uka vært innkalt til Stortingets kontrollkomité til høring om utenrikstjenesten i kjølvannet av Epstein-avsløringene. Ingen av ministrene, enten de kom fra Ap, KrF, SV eller Høyre, har hatt interesse av å si noe kritisk om kulturen. Det ville også ha rammet dem selv. Flere av dem har også gått ut og inn av verv i stiftelser som har fått støtte over bistandsbudsjettet. Epstein-filene og andre avsløringer har satt søkelyset på Terje Rød-Larsens sentrale rolle i det internasjonale freds­jetsettet, samtidig som det er blottlagt hvordan enkelte norske politikere har latt seg involvere i smøringskulturen. Viktigere er likevel avdekkingen av hvordan hele det norske freds- og konfliktbidraget endret fullstendig karakter etter Oslo-avtalen i 1993 og 1995. Daværende statssekretær Jan Egeland har vært kritisk til at man forlot tradisjonen med å bruke norske forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner, for i stedet å satse massivt på amerikanske og internasjonale tenketanker og stiftelser.

Sleper beina etter seg

Myndighetene har gjentatte ganger forsvart datasenterutbyggingen med økende behov for datakraft i Norge. I regjeringens datasenterstrategi heter det at sentrene skal bidra til styrke den norske beredskapen. Men det er overhodet ikke det som skjer. En ny rapport fra det regjeringsoppnevnte Teknologirådet, som gir råd til Stortinget og øvrige myndigheter, viser at 90 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. Strømmen som brukes av et datasenter i Norge, kan være fullt ut disponert av en utenlandsk kunde og dermed være utilgjengelig for norske behov i en krise. Leder for Teknologirådet Sverre Gotaas sier til NRK at problemet med dagens tildelingssystem er at det ikke skiller mellom hvem som får bygge. «Her stilles alle likt i nettkøen, enten det er Google, Tiktok eller et datasenter som er helt sentralt for helsedata», sier Gotaas.