Leder

Nå har pipa fått ny lyd

Jonas Gahr Støre kan fortsette som statsminister fordi partiene som støtter ham, fikk flertall på Stortinget. Tyngdepunktet ligger til venstre, og for å få budsjettene sine gjennom, må en ny regjering ha støtte fra MDG, Sp, SV og Rødt. Disse partiene er likevel ikke de eneste som søker å påvirke politikken de neste fire årene. Etter å ha advart mot at Støre fortsetter som statsminister i et dunkende kjør gjennom valgkampen, har pipa til næringslivseliten i Norge plutselig fått en annen lyd. Nå kan de knapt få rost Arbeiderpartiet nok. I Dagens Næringsliv hyller de nå styringsdyktigheten til Støre og finansminister Jens Stoltenberg, og særlig er de fornøyd med forslaget til et skatteforlik. Meglertopper i Pareto Securities ser for seg at det også kan bli et oljeforlik mellom Ap og høyresida. Hedgefondforvalter Tor Svelland sier at «et sterkt Ap er ikke det verste for norsk industri».

«De tapte slaget, men krigen er langt fra over.»

NHO-sjef Ole Erik Almlid sier til avisa at han allerede har hatt en lang og fin samtale med Støre. Hans budskap er at «svaret framover må være mer blokkuavhengighet» fordi «dette er tiden for brede forlik og store reformer». Slik posisjonerer norsk næringsliv seg for å få en hånd på rattet når politikk utformes. De tapte kanskje slaget mandag, men krigen er langt fra over, og nå fortsetter de kampen mot formuesskatten. Den blir kanskje ikke helt borte, men i et nytt skatteforlik kan næringseliten få justert den i for dem ønsket retning, blant annet ved høyere bunnfradrag. For Ap er det forlokkende med et skatteforlik som gir noen klokkeklare seire til næringssida. Partiet ønsker ikke å gå inn i en ny valgkamp med merkelappen næringsfiendtlig. Det ligger i det moderne, stoltenbergske Aps DNA å nulle ut saker som skaper slike inntrykk.

Før valget sto det ikke på skremsler om røde og grønne partiers påvirkning på Ap. Men politisk press kan øyensynlig komme fra flere hold. Skatteforliket som ble så grundig avvist i vår, framstår med ett både fornuftig og nødvendig for de eiende klasser. Det ligger i et forliks natur at det skal favne bredt. Spørsmålet er hvor åpne Støres rødgrønne støttepartier er for å lette på beskatningen av Norges aller rikeste.

Leder

Vi trenger mer åpenhet

I 2014 utarbeidet regjeringen til Erna Solberg en rapport om hvordan staten kan hindre folk i å motta trygdeytelser i utlandet. Målet var å stanse såkalt trygdeeksport, som var en prioritert oppgave i Norge helt til en dom i 2019 slo fast at praksisen var i strid med EØS-avtalen. I mellomtida hadde 7510 personer urettmessig mistet trygd. 86 personer ble dømt for trygdesvindel, og av dem sonet 48 personer i fengsel. Etter at Nav-skandalen ble rullet opp, har flere søkt om innsyn i Solberg-regjeringens rapport, men uten hell. Som vår sak i dag viser, strekker hemmeligholdet seg helt inn i det absurde.

Flere søker yrkesfag

Stadig flere begynner på yrkesfag på videregående skole. Det er en gledelig utvikling, selv om frafallet fremdeles er for stort. Mange skifter til studieforberedende underveis, og det skorter på lærlingplasser. 52,3 prosent av elevene som begynte på videregående høsten 2025, startet på yrkesfag, mot 47,7 prosent for studieforberedende. Den mest populære linja er helse- og oppvekst, fulgt av teknologi- og industrifag, elektro- og datateknologi og bygg- og anleggsteknikk. Elevtallet øker på alle de yrkesfaglige linjene, men økningen er størst på helse- og oppvekst og teknologi- og industri. Rundt 25 prosent av elevene på yrkesfag skifter til studieforberedende påbygg etter andre året, slik at de ikke får fullført fagutdanningen.

Må granskes

I går ble det tidligere diplomatparet Mona Juul og Terje Rød-Larsen siktet for grov korrupsjon og medvirkning til grov korrupsjon. Samme siktelse har Økokrim tatt ut mot tidligere statsminister Thorbjørn Jagland. Siktelsen er alvorlig. Grov korrupsjon straffes med fengsel i inntil ti år. Det er bra at Økokrim med sine vide fullmakter etterforsker samfunnstoppene som har hatt økonomiske bånd med milliardæren Jeffrey Epstein. Samtidig må også andre sider ved kontakten undersøkes, og ikke minst hvorfor Utenriksdepartementet ikke har grepet inn, til tross for varsler og kritikk fra Riksrevisjonen.