Leder

Nå har pipa fått ny lyd

Jonas Gahr Støre kan fortsette som statsminister fordi partiene som støtter ham, fikk flertall på Stortinget. Tyngdepunktet ligger til venstre, og for å få budsjettene sine gjennom, må en ny regjering ha støtte fra MDG, Sp, SV og Rødt. Disse partiene er likevel ikke de eneste som søker å påvirke politikken de neste fire årene. Etter å ha advart mot at Støre fortsetter som statsminister i et dunkende kjør gjennom valgkampen, har pipa til næringslivseliten i Norge plutselig fått en annen lyd. Nå kan de knapt få rost Arbeiderpartiet nok. I Dagens Næringsliv hyller de nå styringsdyktigheten til Støre og finansminister Jens Stoltenberg, og særlig er de fornøyd med forslaget til et skatteforlik. Meglertopper i Pareto Securities ser for seg at det også kan bli et oljeforlik mellom Ap og høyresida. Hedgefondforvalter Tor Svelland sier at «et sterkt Ap er ikke det verste for norsk industri».

«De tapte slaget, men krigen er langt fra over.»

NHO-sjef Ole Erik Almlid sier til avisa at han allerede har hatt en lang og fin samtale med Støre. Hans budskap er at «svaret framover må være mer blokkuavhengighet» fordi «dette er tiden for brede forlik og store reformer». Slik posisjonerer norsk næringsliv seg for å få en hånd på rattet når politikk utformes. De tapte kanskje slaget mandag, men krigen er langt fra over, og nå fortsetter de kampen mot formuesskatten. Den blir kanskje ikke helt borte, men i et nytt skatteforlik kan næringseliten få justert den i for dem ønsket retning, blant annet ved høyere bunnfradrag. For Ap er det forlokkende med et skatteforlik som gir noen klokkeklare seire til næringssida. Partiet ønsker ikke å gå inn i en ny valgkamp med merkelappen næringsfiendtlig. Det ligger i det moderne, stoltenbergske Aps DNA å nulle ut saker som skaper slike inntrykk.

Før valget sto det ikke på skremsler om røde og grønne partiers påvirkning på Ap. Men politisk press kan øyensynlig komme fra flere hold. Skatteforliket som ble så grundig avvist i vår, framstår med ett både fornuftig og nødvendig for de eiende klasser. Det ligger i et forliks natur at det skal favne bredt. Spørsmålet er hvor åpne Støres rødgrønne støttepartier er for å lette på beskatningen av Norges aller rikeste.

Leder

Fruktbar tutti­frut­ti

Frp har gjort sitt beste valg noensinne med 23,9 prosent, en framgang på hele 12,3 prosentpoeng. Det har fullstendig endret styrkeforholdene på borgerlig side. Venstre faller under sperregrensa, mens borgerlighetens historiske fanebærer i Norge, Høyre, er redusert til en skygge av seg selv. Frps framgang er en del av en større internasjonal trend, der høyrekonservative i allianse med sterke kapitalkrefter styrker seg på bekostning av mer sentrumsliberale krefter. KrFs gjenoppstandelse må også ses som del av dette internasjonale oppbruddet. I denne situasjonen er det en lettelse å se at venstresida og sosialdemokratene har stått imot høyrebølgen og sikret fire nye år. Ap har inngitt tillit som styringsparti, spesielt etter at Jens Stoltenberg kom tilbake.

Jubileum med bismak

I dag starter FNs 80. generalforsamling i New York i USA. Organisasjonen har som sin viktigste jobb å sikre global fred og sikkerhet, og delegasjoner fra verdens land skal i noen uker framover samtale om nedrustning, fattigdom, ulikhet, pågående militære konflikter og globale helsekriser. Om to uker er tida kommet til den såkalte høynivåuka. Da ankommer statslederne New York til det som regnes som deres viktigste årlige samlingsplass. Bakteppet for 80-årsjubileet for FN er imidlertid bekmørkt.

Pengene og makta

Aldri før har så mange forhåndsstemt ved et stortingsvalg. Hele 1,9 millioner nordmenn har i løpet av de siste ukene tatt til valgurnene for å være med å forme hvordan Norge skal se ut de neste fire årene. Ved innseilingen ser vi tilbake på hvordan partienes valgkamp, nærmere bestemt finansieringen av disse, har vært gjenstand for debatt. For aldri før har så mye penger vært i omløp. Bare i løpet av de siste dagene har Venstre og Kristelig Folkeparti fått nesten fem millioner kroner i donasjoner, i et forsøk på å sikre partiene et valgresultat over sperregrensa på fire prosent, skriver Dagens Næringsliv. I samme avis kunne vi også lese om hvordan PR-byrået Geelmuyden Kiese virker i kulissene til de ulike aksjonsgruppene mot formuesskatt som har oppstått de seinere åra.