Leder

Politiske følger

Mari Skurdal

Om drapet på den amerikanske influenseren Charlie Kirk var politisk motivert, vet vi i skrivende stund ikke. Personen som skjøt Kirk under et arrangement på et universitet i Utah onsdag kveld, er ennå ikke tatt. Det er likevel liten tvil om at attentatet både tolkes politisk og kan få politiske konsekvenser. I en tale på Truth Social kaller president Donald Trump Kirk en martyr, og han hevder venstresidas demonisering av meningsmotstandere er direkte ansvarlig. «Den radikale venstresidas politiske vold har tatt for mange liv», sier presidenten, som kjente Kirk godt. Den høyreorienterte influenseren var omgangsvenn med Trumps sønner.

«USA har en lang historie med ­politiske ­attentater.»

For norske ungdommer er Charlie Kirk godt kjent gjennom Tiktok-videoer hvor han besøker amerikanske universiteter og konfronterer venstreorienterte studenter. Nordmenn som ikke følger sosiale medier like tett, ble først oppmerksomme på Charlie Kirk da han dukket opp sammen med Donald Trump Jr. på Grønland i fjor. Som ung student grunnla Kirk organisasjonen Turning Point, som fremmer konservative Maga-verdier på amerikanske campuser. Blant aktivitetene er produksjon av lister over professorer med venstreorienterte og antirasistiske ståsteder. Kirk var en kulturkriger, og i podkaster og opptredener på sosiale medier var han en framskutt representant og talsperson for Trumps politiske prosjekt.

USA har en lang historie med politisk motiverte attentater. Seinest før presidentvalget i fjor prøvde en person å skyte Trump. Tidligere har målene hatt andre politiske avskygninger, ikke minst på 60-tallet. Uansett er drap og vold fullstendig uakseptabelt som politisk virkemiddel. Selv om deler av Norges befolkning får amerikansk offentlighet rett inn på sine skjermer, er det viktig at vi ikke blir dratt inn i deres kulturkamper. Et splittet og kaotisk land som USA har andre problemstillinger enn oss. Derfor er den nå avgåtte Rød Ungdom-leder Amrit Kaurs uvettige Tiktok-video, hvor hun ironiserer over attentatet, så ødeleggende. Norge er dessverre godt kjent med politisk motiverte mord. Det må vi stå sammen mot, langs hele det politiske spekteret.

Leder

En viktig arbei­derkamp

Klokka 12.00 på søndag gikk 1922 ansatte ved hoteller, restauranter og kantiner ut i streik. Bruddet i meklingen mellom NHO Reiseliv og fagforbundene Fellesforbundet og Parat påvirker flere populære overnattings- og serveringssteder, som Thon Hotel Bristol og Bryggeloftet i Bergen, og Plaza Hotel, The Hub, Grand Hotel og Hotel Bristol i Oslo. Uenigheten handler både om lønn og om forskuttering av sykepenger. NRK intervjuet søndag to turister fra Frankrike som måtte avbryte bergensferien da Radisson-hotellet på Bryggen stengte. Det er lett å forstå skuffelsen, men det er enda lettere å forstå hvorfor de hotellansatte velger å gå ut i sin første streik siden 2016. Ansatte i hotell- og restaurantbransjen tjener ikke bare dårlig, de tjener dårligst. Ifølge Teknisk Beregningsutvalg (TBU) ligger snittet på 486.700 kroner i året.

Lars Vegstein

Garantist for sosial likhet

Den nordiske modellen framheves ofte internasjonalt som en suksesshistorie fordi den kombinerer relativt små lønnsforskjeller med velstand og vekst. I en artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Journal of Economic Literature, tidligere omtalt i Dagens Næringsliv, har professor Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole, professor Magne Mogstad ved University of Chicago og professor Gaute Torsvik ved Universitetet i Oslo lett etter årsakene til at inntektsforskjellene i Norden er så mye mindre enn i USA og Storbritannia. Studien konkluderer med at det ikke først og fremst er omfordeling via skattesystemet eller gode velferdsordninger som er årsaken til de små inntektsforskjellene i Norden, men selve systemet for lønnsdannelse, med koordinerte lønnsoppgjør på tvers av bransjer og yrkesgrupper. I USA og Storbritannia, som har mye lavere organisasjonsgrad og svakere fagbevegelse, skjer lønnsfastsettelsen først og fremst i den enkelte bedrift, mens det er større grad av samordning i nordiske land, som frontfagsmodellen i Norge, der industrien gir føringer for lønnsdannelsen også i andre sektorer. Forskerne anslår at 70 prosent av forskjellen i lønnsulikhet mellom USA og Norden skyldes denne modellen for lønnsfastsettelse, som har gitt en sammenpresset lønnsskala, der de høyest utdannete relativt sett får mindre uttelling, samtidig som breie arbeidstakergrupper, inkludert de lavest lønte, kommer bedre ut. Den sammenpressede lønnsstrukturen gjør at vi i Norden lever noenlunde det samme livet, enten vi er akademikere, sykepleiere, håndverkere eller jobber i industrien. Vi kan reise på ferie til de samme stedene, og barna har stort sett de samme mulighetene.

Bjørgulv Braanen

Norgespris er nødvendig

Fra Senterpartiet gikk ut av regjering i vinter, gikk det bare noen få timer før Jonas Gahr Støre presenterte sin nye strømstøtteordning til husholdningene: Norgespris kom seint, men, for regjeringens del, godt. Støtteordningen gir forbrukere mulighet til å binde strømprisen til 50 øre per kilowattime, pluss avgifter. Innføringen parkerte et betent strømprisopprør og var avgjørende for å få regjeringen gjenvalgt. Men ikke alle er fornøyd. EØS-avtalens overvåkingsorgan Esa har utfordret støtteordningen i flere omganger. Til tross for at flere departementer har måttet bruke store ressurser og laget dokumenter på hundrevis av sider for å besvare Esas innsigelser siden innføringen i fjor, er ikke Esas byråkrater fornøyd.

Jo Røed Skårderud