Leder

Politiske følger

Om drapet på den amerikanske influenseren Charlie Kirk var politisk motivert, vet vi i skrivende stund ikke. Personen som skjøt Kirk under et arrangement på et universitet i Utah onsdag kveld, er ennå ikke tatt. Det er likevel liten tvil om at attentatet både tolkes politisk og kan få politiske konsekvenser. I en tale på Truth Social kaller president Donald Trump Kirk en martyr, og han hevder venstresidas demonisering av meningsmotstandere er direkte ansvarlig. «Den radikale venstresidas politiske vold har tatt for mange liv», sier presidenten, som kjente Kirk godt. Den høyreorienterte influenseren var omgangsvenn med Trumps sønner.

«USA har en lang historie med ­politiske ­attentater.»

For norske ungdommer er Charlie Kirk godt kjent gjennom Tiktok-videoer hvor han besøker amerikanske universiteter og konfronterer venstreorienterte studenter. Nordmenn som ikke følger sosiale medier like tett, ble først oppmerksomme på Charlie Kirk da han dukket opp sammen med Donald Trump Jr. på Grønland i fjor. Som ung student grunnla Kirk organisasjonen Turning Point, som fremmer konservative Maga-verdier på amerikanske campuser. Blant aktivitetene er produksjon av lister over professorer med venstreorienterte og antirasistiske ståsteder. Kirk var en kulturkriger, og i podkaster og opptredener på sosiale medier var han en framskutt representant og talsperson for Trumps politiske prosjekt.

USA har en lang historie med politisk motiverte attentater. Seinest før presidentvalget i fjor prøvde en person å skyte Trump. Tidligere har målene hatt andre politiske avskygninger, ikke minst på 60-tallet. Uansett er drap og vold fullstendig uakseptabelt som politisk virkemiddel. Selv om deler av Norges befolkning får amerikansk offentlighet rett inn på sine skjermer, er det viktig at vi ikke blir dratt inn i deres kulturkamper. Et splittet og kaotisk land som USA har andre problemstillinger enn oss. Derfor er den nå avgåtte Rød Ungdom-leder Amrit Kaurs uvettige Tiktok-video, hvor hun ironiserer over attentatet, så ødeleggende. Norge er dessverre godt kjent med politisk motiverte mord. Det må vi stå sammen mot, langs hele det politiske spekteret.

Leder

En plan ulik alle andre

Både Hamas og Israel har gått med på en våpenhvile på Gazastripa, og de kommende dagene skal gjenlevende israelske gisler og palestinske fanger frigis av partene. Bilder fra torg og samlingssteder i Gaza og Israel viser mennesker som uttrykker glede og lettelse over at den to år lange krigen endelig kan nå et endepunkt. Samtidig er det vanskelig å si hvordan veien framover vil bli. USAs president Donald Trumps 20-punktsplan likner ikke noen fredsavtale vi har sett tidligere. For eksempel har FN ingen rolle, annet enn å i en innledende fase å distribuere mat, medisiner og nødhjelp til uthungrede og krigsskadde palestinere. Et midlertidig teknokratstyre skal overvåkes av et fredsråd ledet av Trump selv, med støtte fra Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair. Tyngdepunktet i Trump-planen er en storstilt forretningsplan for å utvikle Gaza etter modell av «blomstrende moderne mirakelbyer i Midtøsten».

Høyt spill om freds­pri­sen

I morgen kunngjør den norske Nobelkomiteen hvem som tildeles årets fredspris. Navnet på den som higer aller mest etter prisen, kjenner de fleste. USAs president Donald Trump prater på inn- og utpust om at han er den eneste virkelig verdige vinneren av årets pris. Trump hevder å ha fått på plass åtte fredsavtaler i sine første åtte måneder som president. Han er nominert av partene i to av konfliktene han hevder å ha løst: Pakistan og Israel. Begge landene trenger å være på godsida til den amerikanske presidenten.

Brann­stif­tere

Det er ingen tvil om at Vebjørn Selbekk, som trykket muhammedkarikaturene i Magazinet i 2006, ikke fikk den støtta og beskyttelsen han og hans familie trengte. Han mottok dødstrusler, familien måtte nærmeste evakuere og barna lærte seg å se under bilen før de satte seg inn. Spesielt Redaktørforeningen viste seg ikke oppgaven voksen. Likevel tar Selbekk feil når han i Aftenposten hevder at danskene taklet krisa bedre enn Norge. I Danmark var det et ekstremt harskt debattklima, som Jyllands-Postens publisering var en integrert del av. «Det var en målrettet, bevisst provokasjon», sier islamforsker Jørgen Bæk Simonsen til Weekendavisen. Og Islamsk Trossamfund lot seg provosere.