Leder

Politiske følger

Om drapet på den amerikanske influenseren Charlie Kirk var politisk motivert, vet vi i skrivende stund ikke. Personen som skjøt Kirk under et arrangement på et universitet i Utah onsdag kveld, er ennå ikke tatt. Det er likevel liten tvil om at attentatet både tolkes politisk og kan få politiske konsekvenser. I en tale på Truth Social kaller president Donald Trump Kirk en martyr, og han hevder venstresidas demonisering av meningsmotstandere er direkte ansvarlig. «Den radikale venstresidas politiske vold har tatt for mange liv», sier presidenten, som kjente Kirk godt. Den høyreorienterte influenseren var omgangsvenn med Trumps sønner.

«USA har en lang historie med ­politiske ­attentater.»

For norske ungdommer er Charlie Kirk godt kjent gjennom Tiktok-videoer hvor han besøker amerikanske universiteter og konfronterer venstreorienterte studenter. Nordmenn som ikke følger sosiale medier like tett, ble først oppmerksomme på Charlie Kirk da han dukket opp sammen med Donald Trump Jr. på Grønland i fjor. Som ung student grunnla Kirk organisasjonen Turning Point, som fremmer konservative Maga-verdier på amerikanske campuser. Blant aktivitetene er produksjon av lister over professorer med venstreorienterte og antirasistiske ståsteder. Kirk var en kulturkriger, og i podkaster og opptredener på sosiale medier var han en framskutt representant og talsperson for Trumps politiske prosjekt.

USA har en lang historie med politisk motiverte attentater. Seinest før presidentvalget i fjor prøvde en person å skyte Trump. Tidligere har målene hatt andre politiske avskygninger, ikke minst på 60-tallet. Uansett er drap og vold fullstendig uakseptabelt som politisk virkemiddel. Selv om deler av Norges befolkning får amerikansk offentlighet rett inn på sine skjermer, er det viktig at vi ikke blir dratt inn i deres kulturkamper. Et splittet og kaotisk land som USA har andre problemstillinger enn oss. Derfor er den nå avgåtte Rød Ungdom-leder Amrit Kaurs uvettige Tiktok-video, hvor hun ironiserer over attentatet, så ødeleggende. Norge er dessverre godt kjent med politisk motiverte mord. Det må vi stå sammen mot, langs hele det politiske spekteret.

Leder

Politisk håndverk

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tar for tida høflighetsrunden til de andre partilederne på rødgrønn side. I helga var det hilsningstale til MDGs landsmøte, og før 1. mai er det duket for fortrolig samtale med Rødt-leder Marie Sneve Martinussen. Det er tredje gang Støre tar slike samtaler med hver og en av partilederne – første gang var etter valget i fjor høst, så rett før påske i år og nå i kjølvannet av at Senterpartiet gikk sammen med de borgerlige for å redusere drivstoffavgifta etter angrepet på Iran og stengningen av Hormuzstredet. Slike samtaler tas åpenbart ut fra en tanke om at det er viktig med et godt personlig forhold mellom partilederne. Personkjemi er viktig, men det egentlige problemet er den store avstanden mellom dem, spesielt i avgiftspolitikken. Det er en knute som ikke kan løses opp i verken med personkjemi eller utskjelling.

Faktisk helt feil

Det er flust med forskningsresultater som knapt får én eneste linje omtale i den breiere offentligheten. Den skjebnen led ikke en studie som slo fast at det ga positivt læringsutbytte å bruke ChatGPT i undervisning. Studien ble i mai i fjor publisert i tidsskriftet Humanities and Social Sciences Communications, og ifølge Khrono har artikkelen blitt lest nesten en halv million ganger og sitert i annen forskning mer enn 250 ganger. I Norge er den også omtalt i Aftenposten, på NRK og i Khrono selv. Ifølge Aftenposten-artikkelen anbefaler forskere «at verktøyene aktivt integreres i ulike undervisningsgrupper». Hos NRK skriver en professor ved NMBU i Ås at «kunstig intelligens er altså ikke bare juks, men et læremiddel som virker».

På tilliten løs

Forsvarsmateriell er ansvarlig for å kjøpe inn utstyr og tjenester og inngår avtaler om dette på vegne av Forsvaret. Torsdag forrige uke ble det kjent at tre personer med lederstillinger i den statlige etaten er sikta av Økokrim for grov økonomisk utroskap. Det skjer i kjølvannet av at Forsvarsmateriell i en intern kontroll fant brudd på habilitetsbestemmelser og regelverket for anskaffelser. Siktelsene er knyttet til ulovlig økning av timepriser på konsulenttjenester. Samtlige av de tre nekter for at det har skjedd noe straffbart. Avisa Dagens Næringsliv har gjennom flere artikler skrevet om hvordan kjøp av konsulenttjenester ble finansiert over utstyrsbudsjettet og rammeavtaler overskredet i Forsvaret. I 2022 fant Forsvarsmateriell et overforbruk på nesten fire hundre millioner kroner på fire IKT-avtaler.