Leder

Politiske følger

Mari Skurdal

Om drapet på den amerikanske influenseren Charlie Kirk var politisk motivert, vet vi i skrivende stund ikke. Personen som skjøt Kirk under et arrangement på et universitet i Utah onsdag kveld, er ennå ikke tatt. Det er likevel liten tvil om at attentatet både tolkes politisk og kan få politiske konsekvenser. I en tale på Truth Social kaller president Donald Trump Kirk en martyr, og han hevder venstresidas demonisering av meningsmotstandere er direkte ansvarlig. «Den radikale venstresidas politiske vold har tatt for mange liv», sier presidenten, som kjente Kirk godt. Den høyreorienterte influenseren var omgangsvenn med Trumps sønner.

«USA har en lang historie med ­politiske ­attentater.»

For norske ungdommer er Charlie Kirk godt kjent gjennom Tiktok-videoer hvor han besøker amerikanske universiteter og konfronterer venstreorienterte studenter. Nordmenn som ikke følger sosiale medier like tett, ble først oppmerksomme på Charlie Kirk da han dukket opp sammen med Donald Trump Jr. på Grønland i fjor. Som ung student grunnla Kirk organisasjonen Turning Point, som fremmer konservative Maga-verdier på amerikanske campuser. Blant aktivitetene er produksjon av lister over professorer med venstreorienterte og antirasistiske ståsteder. Kirk var en kulturkriger, og i podkaster og opptredener på sosiale medier var han en framskutt representant og talsperson for Trumps politiske prosjekt.

USA har en lang historie med politisk motiverte attentater. Seinest før presidentvalget i fjor prøvde en person å skyte Trump. Tidligere har målene hatt andre politiske avskygninger, ikke minst på 60-tallet. Uansett er drap og vold fullstendig uakseptabelt som politisk virkemiddel. Selv om deler av Norges befolkning får amerikansk offentlighet rett inn på sine skjermer, er det viktig at vi ikke blir dratt inn i deres kulturkamper. Et splittet og kaotisk land som USA har andre problemstillinger enn oss. Derfor er den nå avgåtte Rød Ungdom-leder Amrit Kaurs uvettige Tiktok-video, hvor hun ironiserer over attentatet, så ødeleggende. Norge er dessverre godt kjent med politisk motiverte mord. Det må vi stå sammen mot, langs hele det politiske spekteret.

Leder

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Lars Vegstein

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.

Mari Skurdal

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.

Mari Skurdal