Alle byer med respekt for seg selv har dem: disse digre urene som troner på toppen av høyhus eller reklameplakater. Freia-uret, for eksempel, hvilken Oslo-borger kjenner ikke dét? Ikke rart da at den svenske litteraturmannen Horace Engdahl blir fornærmet på Stockholms vegne når ingen ser ut til å bry seg om dem. Stadig slutter det ene eller andre uret å fungere, skriver han i sin faste spalte i Svenska Dagbladet: «De som skulle betale for vedlikeholdet, synes vel at folk like gjerne kan se på sine mobiler, men de ser bort fra at hver ødelagte eller forsømte klokke roper ut eierens mangel på kultur og likegyldighet til byens sjel.» Denne gangen er det avisa Aftonbladets neonklokke på Centralpalatset som har stanset, og Engdahl har innført boikott: «Det er ikke politisk.» Vi kan ikke annet enn å si oss enige og sender denne uka nidstanga over grensa: Her må svenskene se og finne tilbake til sin en gang så velutviklede stilsans.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
