DebattStipend-striden

Terningkast fire, Fyksen

Igjen: Det er heilt ålreit at Bjørn Ivar Fyksen ikkje anerkjenner stilen eller språkflokane mine, no sist i innlegget 2. april (med innsendt tittel «Kvalitetsargumentet», endra av redaksjonen til «Terningkast to, Fyksen» for å halda jazztemperaturen oppe, vil eg tru). Men stil og saklegheit er meir enn Fyksens belærande tone, og vi ytrar oss på ulikt vis. Det tenar oss alle at vi nærmar oss fleire utfyllande bilete gjennom polemikkens vesen. DnF får eventuelt svara for seg, ikkje minst rundt «organisatorisk splittelse». Mange meinar mykje om organiseringsforma. Årsmøtet i DnF anerkjente både viktigheita av foreiningas eigenart, med kvalitetskriterier i botn, og foreiningas vilje til samarbeid med andre forfattarorganisasjonar. Eg uttaler meg som kjent berre som bøkeskogtilbøyeleg elitistriddar i solnedgang, ikkje på vegne av DnF, men tekstimellom småkjeklinga vi ser her i innlegga, finst klar meining i soloppgang. Fyksen lirkar i poenga og klargjer det som er klart for dei fleste med interesse for feltet, men som dessverre har blitt forsøkt tent som eksempel på at DnF undergrev kvalitetsperspektivet og berre gjev stipend til sine eigne. Nepotisme som passar mediedøgnets klikkeri? Blir du innstilt og mottar eit Statleg Kunstnarstipend, er du mest sannsynleg medlem i (og sjølvsagt kvalifisert til) DnF. Stilmessig streit nok skreiv eg òg: «Dei som innstiller til Statens Kunstnarstipend bør sjølv vera fagfellevurdert og inngå i ein kvalitativt vurderande komité der stipendinnstillinga først kjem etter ein grundig diskusjon som inkluderer det å lesa forfattarens siste verk og tidlegare forfattarskap.» At Fyksen òg gjer det klart at dette handlar om kvalitativ vurdering av litteratur, heller enn representasjon og forfattargodar, er bra, og på sin plass.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Fotball-vm

Gisler for ytre høyre

I valget om å ydmykt ta en «sosiale medierdetox» i ferien gjorde jeg likevel ett unntak: Twitter/X. Unnskyldningen var at jeg der kunne holde meg oppdatert på fotball-VM, uten å bli distrahert av andre useriøsiteter. I uken før vi tapte mot England, bladde jeg stolt gjennom all den positive oppmerksomheten som strømmet inn etter at vi nok en gang slo Brasil. På jakt etter nasjonal selvbekreftelse serverte algoritmene meg to typer innhold: internasjonale beundrere som hyllet roingen og innlegg om Haalands flagrende hår. Sistnevnte håper at landslaget kan bli et ideal for unge fotballdrømmer. Men da jeg bladde videre, oppdaget jeg raskt at vi ikke var alene om å feire Norges seier. Landslaget har også blitt et ideal for approprierende rasister og ytre høyre. Hele Norges Haaland knebler den mørkhudede spilleren fra Brasil, Vinícius Júnior i en KI-generert rekreasjon av drapet på George Floyd. Og slik drar Elon Musks algoritmer meg inn i VMs skyggeside.

Førdefjorden

En dom uten virkning?

I Klassekampen 8. juli gjør Oddmund Enoksen det samme som regjeringen. Han prøver å bortforklare Høyesterettsdommen mot deponering av gruveavgang i Førdefjorden. Dommen er kort og klar. Anken forkastes. Sakskostnadene skal staten betale sammen med Engebø Rutile and Garnet AS og Norsk Industri. Med det blir dommen i Borgarting lagmannsrett rettskraftig.

Klima

Dei nye naboane

Europa brenn. I august og september ligg det an til nye hetebølgjer som kan løfte temperaturane ti–15 grader over normalen i Sør- og Sentral-Europa. The World Meteorological Organization (WMO) åtvarar om at me kan få tusenvis av varmerelaterte dødsfall i land som Frankrike, Italia, Spania og Hellas. Dette er ikkje lenger unntak – det er den nye normalen. Og når klimaet endrar seg så raskt, endrar også Europa seg. Det er på tide at me i Noreg snakkar om det som kjem: dei nye naboane. Klimaflyktningane frå Europa.