Da jeg våknet i dag, hadde morgenstunden allerede gull i munnen. Fuglene sang, hver med sitt nebb. En får være glad en er til, tenkte jeg – det er mange som ikke er det. Jeg sto opp til samme tid som jeg pleier, for gammel vane er vond å vende. Da jeg var på vei til kjøkkenet, oppdaget jeg at jeg hadde glemt brillene på badet. Ja, ja, det er ingen skam å snu, og fram og tilbake var like langt.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
