Forrige uke var et bredt flertall på Stortinget, fra SV til Høyre, enige om et forlik om endringer i pensjonssystemet. En viktig del av forliket var at det skal etableres en såkalt sliterordning, som skal gi et tillegg til pensjonen for de som går av tidlig.
Nå viser det seg at de ikke enige om hva de er enige om. Høyres og SVs tolkning av den planlagte sliterordningen er diametralt motsatt, og Ap har et tredje svar som skiller seg fra de andre. For de som skal gå av tidlig, ligger 30.000 i årlig pensjon i potten.
Høyre: Kan ikke stables
Kjernen i forvirringen er forholdet mellom den nye ordningen og den allerede eksisterende sliterordningen som finnes for de som har tariffavtale med AFP i privat sektor. Sliterordningen i privat sektor innebærer at om du går av tidlig med pensjon og ikke har noe arbeidsinntekt, kan du få et tillegg i pensjonen. Ved uttak ved 62 år får man 0,25 G per år, eller rundt 30.000 kroner.
Den nye sliterordningen skal ifølge avtalen på Stortinget «etableres etter modell av sliterordningen i privat AFP og ha en årlig ytelse på 0,25 G for de som går av fem år før normert pensjonsalder og trappes gradvis ned ved høyere avgangsalder».
Men hva skjer med de som allerede kan få det eksisterende slitertillegget, vil de kunne få dobbelt opp? Nei, svarer Høyres Henrik Asheim.
– Slik vi har tenkt det, skal man ikke kunne få begge, sier han.
Asheim viser til at det ville kunne gi årlige tillegg på 0,5 G, eller rundt 60.000 kroner, til de som går av tidlig.
– Det skal jo ikke lønne seg mer enn å fortsette å stå i jobb. Partene i arbeidslivet skal selvsagt få mulighet til å diskutere dette, men det var aldri meningen at man skulle kunne ha begge tilleggene.
SV: Kan få begge
Det er SVs Freddy André Øvstegård, som også var med på avtalen, uenig i.
– Dette er på toppen og i tillegg, det er ingenting her som gjør at dette skal komme til erstatning for noe annet, sier han.
– Partene bestemmer selv hvordan de vil ha sin AFP, men for den statlige finansieringen vil ikke noe tas ned fordi vi innfører dette.
– Så SVs tolkning av avtalen er at man skal kunne ta ut begge deler?
– Absolutt. Det er ikke noe som er i avtalen, som gjør at det er noen motsetning der. Nå skal regjeringen levere på dette etter at partene har utredet dette. Vi vil holde fast på at ordningen skal være i folketrygda, at det skal være universelt og komme på toppen.
Ap: Vent og se
Det var Aps Tuva Moflag som var saksordfører når partiene ble enige om den omfattende pensjonsavtalen. Hun mener det ikke er avgjort hvordan forholdet skal være mellom den nye sliterordningen i folketrygda og slitertillegget i privat AFP.
– Vi har helt bevisst lagt veldig mye av utformingen videre til partene, sier hun.
Hun understreker at bakgrunnen for denne delen av avtalen var uro i fagbevegelsen angående om arbeidet med en sliterordning ville komme i havn før andre store endringer i pensjonssystemet, som høyere pensjonsalder, ble iverksatt.
– Nå har vi fastslått at det blir en sliterordning i folketrygda, hvilken størrelse det skal ha, og at det er etter modell av sliterordningen. Ut over det skal partene være med i utforming av detaljene.
– Har Ap noen mening om hvorvidt sliterordningen i folketrygda skal komme i tillegg til eller til erstatning for slitertillegget i privat AFP?
– Det er partene som skal ta dette videre. Vi har ikke avklart forholdet mellom sliterordningene i avtalen vi ble enig om. Den private sliterordningen er en framforhandla tariffavtale, og finansieringen tok utgangspunkt i sluttvederlagsordningen.
– Så begge deler er mulige utfall?
– Partene må se på samspillet mellom det som ligger der i dag, og det Stortinget har blitt enige om. Tiltak i arbeidslivet og forventningene om tilrettelegging har også en kostnadsside som det er naturlig at partene diskuterer i denne sammenhengen.
Har satt makspris
Om partiene har ulik tolkning som kan bety flere titalls tusen i forskjell i pensjon for den enkelte, er de helt enige om en ting: Dette skal ikke koste for mye for staten.
Pensjonsavtalen slår fast at hvis kostnadene vokser over en milliard i året, må man se på det på nytt: «Dersom erfaringer med sliterordningen tilsier årlige kostnader som overstiger 1 milliarder kroner målt i faste lønninger, må det gjøres en ny vurdering av slitertilleggets størrelse og innretting, og om eventuell medfinansiering fra partene i lys av blant annet igangsatte tiltak som gjør det lettere å stå lenger i arbeid.»